I går kveld 9. september 2008  arrangerte Apple sitt ”Let´s Rock”-arrangementet på Yerba Buena Center for the Arts i San Fransisco. Mac er framfor alt kunstner-PC´en, brukt av designere, musikere og forfattere over hele verden.

Blant nyhetene var en ny versjon av iTunes med mulighet for å kjøpe High Definition video (bare i USA foreløpig), samt automatisk “matching” av musikk i iTunes-butikken og biblioteket ditt som passer sammen.

En ny versjon av iPod nano ble sluppet, slankere, med krum overflate, og med mulighet for å spille av video. Den nye Nanoen har også noen av iPod touch sine finesser i displayet, blant annet coverflow og en ny, intuitiv shuffle-funksjon: Rister du på nanoen, så stokker den om på sangene!

Også iPod Touch har kommet i ny utgave, slankere og med fysisk volumkontroll på siden. Nettbutikken for programvare til denne iPoden og tilsvarende iPhone - AppStore - begynner nå også å fylles med dataspill, blant annet en tilpasset versjon av bilraceprogrammet Need For Speed.

To unge bloggere har rapportert direkte fra begivenheten på dette stedet:

http://gizmodo.com/5046976/apple-event-liveblog-lets-rock

- eller se all herligheten på Apples eget nettsted:

http://www.apple.com

Men selv om Let’s Rock gav noen nyheter, er årets virkelig store begivenhet for oss mac’ere Macworld Conference & Expo i San Fransisco (MWSF) januar hvert år. Det er julaften et par uker etter julaften, for da går selveste Apple-sjef og gründer Steve Jobs på podiet med de virkelig hete nyhetene som får salen til å koke.

Hva vil MWSF5-9. Januar 2009 gi oss av nyheter? Det er mange som prøver å gjette hva Steve Jobs har på lur, og jeg holder med dem som håper og tror på en ”Tablet-Mac”.

Dette er ikke en medisin for Mac-avhengige, men snarere en slags King Size iPod touch, en datamaskin som ser ut som en stor plate som består bare av en trykkfølsom flatskjerm. Nettstedet MacRumors har funnet fram en tegning som fulgte en patent fra 2005 som viser hva vi håper på:

http://www.macrumors.com/2008/05/23/tablet-mac-coming-in-fall-2008/

Hvorfor en slik Tablet-Mac? Jeg kjøpte en iPod touch i sommer, og det første kona mi – som ellers ikke så lett deler min barnlige begeistring for teknikk - begeistret sa var: Dette er science fiction!

iPod touch betjener du bare ved å stryke over glassflaten med skjermen som fyller nesten hele overflaten. Grensesnittet er så enkelt og genialt – og ikke minst sanselig - laget at du stort sett forstår det ”med hendene” etter et par minutters bruk, selv om det skiller seg en del fra både Mac og Windows sine vanlige ”skrivebord” på dataskjermen.

Det er faktisk slik at det lille formatet og kravet til enkelhet har tvunget grensesnitt-utviklerne til å tenke radikalt nytt. Og det har vært bra. Både Windows og MacOS har etter hvert est ut til overveldende proporsjoner med funksjonalitet som de færreste kjenner og behøver.

En slanking og trimming av et nytt, friskt brukergrensesnitt er hva datamaskinene trenger for at folk flest skal ta dem lettere i bruk. Jeg ser hvordan moren min på 80 år sliter med et Windows Vista som blinker, snurrer og hele tiden åpner dialogbokser med tilbud om finesser hun bare blir forvirret av og slett ikke ønsker å forholde seg til.

Å betjene maskinen ved å stryke eller trykke direkte på skjermen befrir oss for første gang for det fremmedgjørende mellom oss og maskinen som musa ett sted og bildet et annet sted har innebåret.

Det muliggjør også et helt annerledes sensuelt grensesnitt. Jeg merker det når jeg skyver “unlock”-slideren til høyre på iPoden min: Det er en deilig liten bevegelse å gjøre.

En gang i forrige årtusen var jeg lydtekniker, og fikk oppleve slutten av den analoge storhetsperioden, da det å jobbe med lyd i kontrollrommene innebar fysisk arbeid. Vi dro i bånd, snurret på spoler, hadde bokstavlig talt lyden mellom fingrene.

Min gode venn og samarbeidskamerat Tron Øgrim har skrevet morsomt om våre opplevelser i studio:

http://www.dinside.no/php/art.php?id=13946

Da lyd, bilde, video og tekst flyttet inn i PC-boksen, mistet vi mesteparten av denne sanseligheten i kontakten med maskinene. Med iPod touch har jeg for første gang opplevd noe som kan bli en digital form for maskin-sanselighet. En Tablet-Mac ville ta denne opplevelsen opp en størrelsesdimensjon og gjøre det mulig å ikke bare bruke fingrene, men hele hånda på skjermen. Herlig!

En annen grunn til at jeg og flere ønsker oss en Tablet-Mac, er at den ville være perfekt å ha på frokostbordet istedenfor avisa. Tenk deg å kunne bla gjennom verdenspressen til morrakaffen istedenfor å måtte rasle med uhåndterlig cellulose fra trær som heller hadde fortjent å stå i fred i skogen.

Eller tenk deg å dra den fram istedenfor fotoalbumet – og vise både bilder og levende film til venner og familie! Eller krølle seg opp i senga med en god e-bok og frigjøre plass i sprengte bokhyller.

Eller se en film i HD-kvalitet, spilt av over nett eller med innebygget Blu-ray-spiller. Eller drukne sansene i musikk fra trådløse bluetooth-hodetelefoner.

Eller kanskje sitter jeg i en seng i et hotellrom langt borte, og sier natta til kona mi på skjermen, som har en lignende Tablet-Mac på sitt fang i sin seng. Ikke like bra som å være der hos henne, men …

Tablet-Macen er egentlig det bærbare datamaskiner var tenkt å være: Virkelig bærbare. Robuste, fordi de ikke har hengslet skjerm, ikke har tastatur eller andre knapper. Lette å ta med, fordi de kan gjøres flatere.

Den eneste ulempen de har, er også hva de ikke har: tastatur. Dene mangelen kan avhjelpes på tre måter: Med et berøringsfølsomt skjerm-tastatur som på iPod touch, eller også et trådløst tastatur som kobles til eksternt. Eller Tablet-Macen kan ha en tynn skuff med tastatur som dras fram fra bunnen. Eller alle tre muligheter.

Uansett – svaret får vi i MacWorld Expo i San Fransisco på ”julaften etter julaften” tidlig neste år.
http://www.macworldexpo.com/live/20/