Tukling med naturen

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I en leserundersøkelse som VG-nett har gjennomført , svarer nesten en fjerdedel at de er redde for konsekvensene av det de kaller ”Big Bang-prosjektet” – Large Hadron Collider (LHC) i CERN.

Slike bekymringer har lenge vært luftet i offentligheten, se Wikipedias fine oppsummeringsartikkel:

http://en.wikipedia.org/wiki/Safety_of_the_Large_Hadron_Collider

eller ta en titt på LHC-skeptikernes nettsted:

http://www.lhcdefense.org/

Simulert bilde av en Higgs-partikkel som bryter sammen etter kollisjon mellom to aksellererte protoner i LHC. (Illustrasjon: CERN)

Det er ikke noe rart at folk er redde. Det er en grunnleggende menneskelig egenskap å være redd for det ukjente. Den egenskapen har evolusjonen gitt oss, og den har reddet oss gjennom årtusener som nakne aper.

Det er en utfordring for de som skal styre samfunnet å hanskes med denne fremmedfrykten, enten den gjelder folk med annen kulturell bakgrunn eller eksotiske vitenskapelige eksperimenter der kjernepartikler skal sendes mot hverandre med høyere fart enn noensinne før for å simulere universets tilstand noen mikrosekunder etter det store smellet.

Det er også en utfordring for den enkelte samfunnsborger å hanskes med sin egen frykt, i et endringssamfunn der dagens fremmede fenomener er morgendagens hverdag. Gamle Adam og Evas psyke er ikke alltid så hensiktsmessig lenger.

Det er lett å gjøre narr av de som tror at jordkloden skal bli slukt av et lite, men stadig voksende sort hull fra LHC. (Hvorfor heter det alltid ”sort” hull? Sitter riksmålsbevegelsen et sted inne i singulariteten og lurer på oss?)

Jeg tror det er bedre å snakke om denne ”fremmedfrykten” i bredere termer. Jeg tror det er den samme frykten som gjør folk skeptiske til genmanipulert mat, kjernekraftverk og all annen teknologi som oppfattes som ”unaturlig”.

Mange er redde for at forskerne ”tukler med naturen” i eksperimentene sine. Det er for så vidt riktig. Også et lite barn som leker med kongler, ”tukler med naturen”. Vi tukler med naturen hver gang vi går ut i naturen og gjør noe i den – og det vil i praksis si hele tiden, for vi er natur – i natur.

Noen oppfatter ”tuklingen” slik at forskerne setter seg ut over ”det naturlige”, og her er det en av de store misforståelsene oppstår. Forskerne kan ikke sette seg ut over naturlovene. Det er ikke noe mer ”unaturlig” i det som skjer i et kjernekraftverk enn det som skjer i en vedovn. Det er bare noen andre og like naturlige prosesser som finner sted.

Javel, sier skeptikerne, men uten menneskenes ”tukling” ville disse prosessene aldri blitt startet av seg selv.

Dette er også feil. Alle de prosesser vi har startet, finnes naturlig.

Det anrikede uranet i kjernekraftverk og atombomber er det naturen selv som har laget i stjerneeksplosjoner så enorme at våre hydrogenbomber blir som kinaputter i sammenligning.

Fisjonsprosessene i konvensjonelle kjernekraftverk finnes også naturlig. Enkelte steder i Gabon i Afrika inneholder bakken så mye uran at spalting av atomer har forekommet naturlig.

Se http://en.wikipedia.org/wiki/Natural_nuclear_fission_reactor

Genmanipulering skjer hele tiden og over alt. Forskjellen er at i naturen er manipuleringen vilkårlig, og lager mutasjoner som ikke er tilsiktet. Det er millioner av slike små tilfeldige endringer i arvematerialet som har gitt oss evolusjonen og den biodiversiteten vi nå prøver å bevare.

"Hunden: en grotesk genmanipulert monster-ulv. Mange hunderaser har utseende som store ulvefostre, en overlagt tukling med ulvegener som de fleste godtar og elsker."

Og hva skulle være så mye farligere ved å gjøre endringene i arvestoffet planmessig? Det betyr bare at vi istedenfor å slå vilt om oss med hammeren, faktisk prøver å treffe spikeren. Hvis genmanipulering kunne gitt oss ”monsterskapninger” som tok over jorden, burde vi hatt dem her for lenge siden. Hmm … ved nærmere ettertanke, Homo Sapiens … nei, glem det.

Og når det gjelder LHC: Som forskerne selv sier, blir dette eksperimentet utført av naturen selv hele tiden, når partikler fra verdensrommet– kosmisk stråling – treffer jorda med tilnærmet lysets hastighet. Det eneste forskerne gjør, er å sørge for at disse kollisjonene ikke skjer på vilkårlige steder, men i et kammer der de har superfølsomme instrumenter som kan registrere det som skjer.

Kan det da aldri tenkes at vi mennesker”tukler” oss inn i fortapelsen? Jo, det er fullt mulig. Vi har atombomber og kjemiske våpen, blant annet.

Men før vi feller dommen over mennesket som ”tuklere” med vår forskertrang, er det viktig å peke på at de aller farligste masseødeleggelsesvåpnene finnes i den ”naturlige” naturen.

Det biologiske ”våpenet” Svartedauen tok livet av halve Europas befolkning. Et supervulkanutbrudd kan askelegge store områder og lage årelang vinter. Et gammaglimt eller en supernovaeksplosjon kan svi av livet på den siden av jordkloden som vender mot. Og om tilstrekkelig mange milliarder år vil sola ese opp og sluke hele jorda. Æda bæda.

Det er også en annen sikker vei som leder til menneskets undergang. Den går vi ved å fornekte vårt største evolusjonære fortrinn, nysgjerrigheten og intelligensen, og sette oss ned i den tradisjonelle, forstokkede gammelmodigheten for å leve ”i pakt med naturen”.

Da vil den nakne ape bli forbikjørt av intelligente kakerlakker og andre råtasser på evolusjonens autostrada. Så kan vi sitte der med urteteen vår og synge kumbaja, så lenge det varer.

Powered by Labrador CMS