Det lyder som et dikt, og dette skal da også handle om lyrikk og bevaring av sjeldne eplesorter. For noen dager siden kunne vi her på forskning.no lese om gartneren fra Ulvik, en av Norges største lyrikere som ville ha blitt 100 år i år. Olav H. Hauge jobbet ikke så mye som gartner, kan vi lese. - Han satt nok for det meste og leste bøker og så på kirsebærtrærne på gården sin Rossvoll.

Olav H. Hauge nøyde seg imidlertid ikke bare med å se på frukttrærne sine. Han kjente fruktsortene godt, og han var opptatt av at de gamle sortene ikke måtte bli borte. Han skrev til og med dikt om dem, og et av dem ga inspirasjon til åpningen av Flaskeepleplassen på Gryvlehaugen under poesidagene i Ulvik i september.

Bakgrunnen er denne: På den andre sida av fjorden i Ulvik ligger Hjeltnes gartnerskole, og der finnes en av Norges største samlinger av fruktsorter. På Vestlandet er det mange fruktbygder, og tidligere ble det dyrket svært mange forskjellige lokale eplesorter. Etter hvert erstattet noen få moderne sorter de mange lokale sortene som ble borte. Heldigvis var noen forutseende nok til å ta vare på de gamle sortene før det var for sent, og på Hjeltnes finnes i dag en samling med over 100 av eplesortene som tidligere ble mye brukt på Vestlandet.

Og flere av sortene kommer faktisk fra Olav H. Hauges gård Rossvoll. Hauge var opptatt av at de gamle sortene med deres gener, egenskaper og kulturhistorie ikke måtte gå tapt og ga podekvist av flere sorter til Gartnerskolen. Og sorten Flaskeeple fikk sitt eget dikt; ”Eg hogg ned den store apalen utfor glaset” som kom ut i samlingen ”Spør vinden” i 1971. Og den store apalen var altså et Flaskeepletre.

Eg hogg ned den store apalen utfor glaset.
Han skygde for utsyni, det var eitt, det
vart skumt i stova um sumaren, dessutan vilde
ikkje Gartnarhallen ha
Flaskeeple lenger.
Eg tenkte på kva far min
vilde ha sagt, han lika
den apalen.
Men eg hogg han ned.

Det vart ljosare, eg kan
sjå ut fjorden og elles
fylgja betre med
på fleire kantar,
huset kom meir
i berrsyni,
viser meir att.

Eg vil ikkje vera ved det, men eg saknar apalen.
Her er ikkje som fyrr. Han livde for vinden og gav
god skugge, soli glytte gjenom greinene inn
på bordet, og um nætene låg eg ofte og lydde
etter susen i lauvet. Og dei Flaskeepli, det finst ikkje
betre eple ut på vårparten, dei har så fin krydda smak.
Det gjer ilt kvar gong eg ser stubben; når han er morken,
skal eg brjota han upp og slå han sund til ved.

Men om Flaskeepli er borte fra Rossvoll finnes de i genbanken i lia nedenfor Gryvlehaugen på Hjeltnes. Herfra kan nye trær bestilles og Flaskeeplets gener og egenskaper kan brukes til å lage nye eplesorter hvis framtida skulle etterspørre slike.

Og da plassen ble åpnet ble også et nytt Flaskeepletre plantet på Gryvlehaugen. Her finnes også benker og et steinbord. I skiferplata er diktet om Flaskeeplet hugget inn, og fra Flaskeepleplassen er det utsikt til Hauges gård på den andre sida av fjorden.

Til sammen er ca 275 sorter av eple bevart i såkalte feltgenbanker ulike steder i Norge. Hvor mange ulike sorter får du kjøpt i butikken? Norsk genressurssenter har en liste over sorter med genetisk materiale, egenskaper eller kulturhistorie som gjør dem bevaringsverdige, og fortsatt mangler vi 35 slike eplesorter. Hvis du har en av disse har du en skatt som vi gjerne ser at du deler med oss.

I førstnevnte artikkel om Olav H. Hauge står det at arbeidet med diktsamlingene tok slik på at Hauge gikk inn i en sykdomsperiode etter hver utgivelse. Og som vi har sett gjorde det ikke saken bedre at den gamle apalen ble hugget ned. Genressurssenteret oppfordrer alle til å ta godt vare på de gamle eplesortene sine. Om du da ikke trenger inspirasjon til å skrive stor genressurslyrikk.