Arkiv: Åsmund Asdals blogg

Blogginnlegg fra 2008 til 2010.
Åsmund Asdal, seniorrådgiver ved Norsk genressurssenter, Norsk institutt for skog og landskap

Monsantosizing og patent på sex

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Fikk du med deg nyheten om at den indiske stat har tatt patent på 600 yogastillinger?
Nei, du leser riktig, og hvis ikke den indiske staten hadde sikret seg patent på yogastillingene hadde antageligvis noen andre gjort det. For å tjene penger. F.eks. kunne en konsekvens være at det ville bli krevet royalties eller lisenspenger fra alle kurs som underviste i yogastillingene, alle lærebøker i yoga eller alle fotografier av patenterte yogastillinger.

Og dette er altså gammel indisk kultur som er utviklet gjennom tusener av år, som er blitt praktisert av millioner av mennesker og kunnskapen er raust formidlet videre uten restriksjoner. Men så har vi altså laget et system der slik kunnskap plutselig kan patenteres av hvem som helst som tar jobben med å sende en søknad med nødvendig dokumentasjon.

Patenter på levende organismer
At slik patentering er mulig er et resultat av internasjonale regler for beskyttelse av Intellectual Property Rights (IPR). Dette er for tiden et brennaktuelt tema, også for levende organismer og gener. Et vendepunkt når det gjelder patentering av liv var da amerikansk høyesterett i 1980 godkjente det første patent på en levende organisme.

Siden har lovgivning og praksis innen patentering av levende materiale utviklet seg sakte og sikkert mot stadig mer patentering av, ikke bare modifiserte gener, men også av naturlig forekommende gener og av prosesser og metoder, f.eks. innen planteforedling. I henhold til patentlovgivningen kreves det oppfinnelser og innovasjon for at det skal gis patent. Oppdagelser f.eks. av gener og deres funksjoner skal ikke være nok, men det er stadig flere eksempler på at strikken tøyes.

Monsantosizing
Et velkjent eksempel på hva patentering av genmodifiserte organismer kan føre til er den kanadiske bonden Percy Schmeiser som ble saksøkt etter at Monsanto fant spor av deres patenterte GM-raps i åkrene hans. Han dyrket ikke Monsantos GM-raps, men åkrene hans var blitt forurenset av GM pollen fra naboåkre.

En annen type eksempel som ikke involverer GMO er det såkalte brokkoli-patentet som foredlingsselskapet Plant Bioscience har fått. De har patentert en vanlig foredlingsmetode og dermed også fått patent på en helt ordinær ikke genmodifisert sort av brokkoli som metoden har framskaffet.

Patent på svineavl
Her i Norge er vi spente på utfallet av Monsantos søknad om patent på svineavl. Metodene det søkes patent på er de samme som norsk svineavl har benyttet i lang tid for å få fram en bedre rase å produsere norsk svinekjøtt på. Metoden er vanlig kjent og mye benyttet, men fordi ingen har kommet på å beskrive og publisere metoden kan det være vanskelig å bestride at Monsanto har beskrevet noe nytt og innovativt.

Hvis denne søknaden blir innvilget åpner det for at kreative jurister og kyniske forretningsfolk kan lete etter tradisjonell kunnskap om produkter eller prosesser i land eller kulturer der skriftlig dokumentasjon for å beskytte egne verdier ikke er vanlig, ”stjele” kunnskapen og patentere den. For norsk svineavl, som for en stor del utføres av norske bønder, kan et patent føre til at bøndenes avlsorganisasjon må betale lisensavgift for å fortsette med noe de alltid har gjort, og en metode de stort sett har utviklet selv.

Utviklingen mot at store multinasjonale selskaper forsøker å få kontroll med verdens matvareproduksjon via bruk av patenter har til og med fått et eget navn; nemlig Monsantosizing

Royalties på barn
Det er bare fantasien som setter grenser for hva denne utviklingen kan føre til. Det er sikkert noen som allerede leker med tanken på å ta patent på et gen som finnes hos alle mennesker, beskrive hvilken funksjon det har og søke om patent. Det kan i så fall føre til at alle foreldre må betale royalties for hvert barn. Eller enda verre, - om noen skulle få patent på metoden som brukes for å lage barn.

Det er selvsagt helt absurd, men i prinsippet er dette den samme utviklingen vi er vitne til på flere felt innen landbruk og matproduksjon. Men fordi dette er så komplisert er det få politikere som engasjerer seg for å endre på dette. Det kan bli tidenes blåmandag.
 

Powered by Labrador CMS