Regjeringen har nettopp lagt fram en storstilt Nasjonal transportplan (NTP). Det vi trenger nå er en Nasjonal parkeringsplan (NPP). NTP varsler blant annet om bedre og nye veier, slik at vi skal komme oss fort fram mellom Oslo og Bergen. Men hva hjelper vel det når vi ikke får parkert? For målet med turen er vel at vi skal komme fram og parkere bilen og så gjøre et eller annet utenfor bilen mens den står stille.

Mange klager på dyre bomstasjoner, og noen truer også med rettssak. Men i forhold til å parkere bilen så er det svært billig å kjøre bilen. Av og til må jeg kjøre bil til flyplassen her sørpå, og der koster det 100 kroner for hvert døgn bilen står parkert. På turen bort betaler jeg ynkelige 25 kroner i bompenger. Sist jeg var i Oslo for å se til plantene mine i botanisk hage endte jeg relativt viljeløst opp i et parkeringshus og der kostet det kr 42,- i timen å stå parkert. På en arbeidsdag ble det 300 kroner i parkeringsavgift, mens det til sammen kostet usle 75 kroner for å passere tre bomstasjoner.

Her er det noe som ikke stemmer. Det er her forskningen kommer inn, og jeg håper at forskere med kompetanse på andre fagfelt enn mitt kan komme til unnsetning. Det lille jeg har lært av økonomisk teori tilsier at når det er billigere å kjøre bil enn det er å parkere bil så vil vi foretrekke å kjøre framfor å parkere. Har jeg rett eller har jeg ikke rett?

I disse tider med sterk fokus på miljø og behov for å redusere bilkjøring er dette feilslått politikk. Her mener jeg vi trenger en Nasjonal parkeringsplan som relativt sett gjør det billigere å parkere enn å kjøre. Da vil vi, så vidt jeg kan forstå ut fra mitt begrensede kjennskap til økonomisk teori, gradvis dreie vår bilaktivitet bort fra kjøring og over på parkering.

Faktisk mener jeg derfor at bomstasjonene bør bli flere og dyrere, og så bør økte inntekter fra disse brukes til å opparbeide gratis parkeringsplasser. Slikt kan nedfelles i NPP.

Og til alle som hisser seg opp over å måtte betale bompenger for å kjøre på en vei vil jeg si: Hva er logikken i å klage på at det koster 20 eller 25 kroner for få kjøre på en lang fin vei, mens det koster det mangedobbelte å låne en bitte liten asfaltflekk på noen få kvadratmeter til å sette fra seg bilen noen timer? En vei er mange mil lang, det er mange fine og dyre skilt langs veien, mange steder er det rekkverk og ikke minst er det en flott utsikt i et variert landskap. Nå er snart veikanten full av vakre planter også. Mens en parkeringsplass! Av og til er det tak og vegger uten vinduer på den også!

Hvorfor er det blitt slik? Jeg tror faktisk at jeg har forklaringen også. Den er noe så enkelt som at bygging og drift av veier p.t. er en offentlig oppgave, mens parkeringen er overlatt til private. Det er dessverre blitt slik at så fort Staten og fellesskapet skaffer seg noen inntekter, her ved å kreve bompenger, så er det et ran av skattebetalernes penger, men når private bedrifter skaffer seg store inntekter på absurde tilbud da kalles det sunn forretning og at markedet får virke.

Når det gjelder kjøring og bilbruk er dette dessverre lite bærekraftig. Jeg foreslår derfor at rollene byttes; dvs. at Staten overtar ansvaret for den viktige parkeringen, mens private selskaper kan ta over veiene. Da blir det synlig hva det koster og slik kan det også bli slutt på den evige sytingen på bompenger.

Jeg foreslår derfor at Staten gir konsesjon til veibygging og drift til to konkurrerende selskaper ”VeiNord” og ”NettVei”. De kan bygge hver sine veier som tilbys bilførerne i sunn konkurranse. Der det ikke er plass til doble sett veier kan de leie kjørerett av hverandre. Da kan vi også få bil for 1 krone mot å forplikte oss til å kjøre på veiene til det ene selskapet i et år. Og så kan Staten overta parkeringsplassene slik at det blir gratis å parkere.

Noe for en eller annen samferdselspolitisk talsmann nå foran valget? Ideen er gratis og ikke avgiftsbelagt.