For tiden foregår en mye omtalt rettssak i vannverks- og kloakkmiljø. – Det er jo fantastisk at kloakk skal være så attraktivt, har rådmannen i Lørenskog sagt i sakens anledning, en av kommunene der kloakk angivelig skal være forvandlet til penger i uriktige lommer.

At kloakk, gjødsel og organisk avfall er verdifullt har bønder og de som driver med matproduksjon alltid visst. Ikke minst bonden på Jæren som svarte at ”Å, eg har han mest for hevdå” da naboen spurte hvorfor han hadde ansatt en så svær, matglad og lat gårdsgutt.

Store gulrøtter
Uproblematisk er det dog ikke. Hans, på småbruket lenger inne i bygda der jeg vokste opp, hadde bestandig de største og flotteste gulrøttene, og vi som fikk smake lurte på hvorfor gulrøttene hjemme var så mye mindre. Da vi fikk høre at han gjødslet gulrotåkeren sin med innholdet i utedoen var han ikke bygdas populære gulrotkonge lenger.

Alle dyrearter, inkludert mennesket har alltid hatt et anstrengt forhold til ”det vi legg i frå øss, dit vi i lønndom går”, som Alt Prøysen skriver om. (En stor takk til Prøysen som hjelper oss med å skrive om dette uten å bruke ufyselige ord.) Dette fører til at resirkulering av kloakk og septikslam er vanskelig, så vanskelig at forskning på bruk av urin som gjødsel til planter til og med har havnet i Stortingets spørretime.

En ufyselig mix
Dette anstrengte forholdet er også grunnen til at vi holder oss med et system der kommunens lange arm, bokstavelig talt, har forgreninger inn i hvert eneste hjem og gir oss mulighet til å bli kvitt det hele uten i det hele tatt å ha sett sakene. Så blandes det hele med annet avløp, både vaskevann fra husholdningene, avløp fra fabrikker og industri, sykehus og institusjoner, overflatevann fra veier og grøfter, der f.eks. alt veisaltet nå i vinter havner, sammen med masse rent vann slik at det kan pumpes bort og vekk.

Lettvint for oss, men dyrt og lite miljøvennlig. Denne gufne blandingen er det heller ikke så lett å bruke til noe, og samfunnet må bruke milliarder på å rense, dvs. å skille fraksjonene fra hverandre igjen så godt det lar seg gjøre, slik av vi igjen får rent vann og andre fraksjoner som kan håndteres uten å skape forurensning.

Snart slutt på fosforet
For et par tiår siden kom det krav om å rense avløpsvannet for nitrogen før det rensede vannet kunne slippes ut i Nordsjøen. Renseanlegg for andre stoffer og fraksjoner i avløpet hadde vi fra før, men nå måtte det bygges nye rensetrinn i renseanleggene. Dette kostet kommuner og skattebetalere milliarder, og nitrogenet som kunne vært brukt til å gjødsle planter med og gi oss ny mat, forsvant opp i lufta igjen.

Verre blir det å skaffe fosfor til framtidig matproduksjon. Nitrogen til plantene klarer vi alltids å skaffe hvis vi har energi. Fosfor derimot må erstattes fra gruver og andre kilder etter hvert som matjorda tappes. Det er beregnet at med dagens forbruk varer jordas fosforreserver i 50-100 år til. Det er også bekymringsfullt at dagens fosforreserver hovedsakelig finnes i to land, Marokko og Kina.

Et siste sprell
Fosfor kan om få år bli en nøkkelfaktor i økonomien. Prisen på gjødsel har steget mye de siste par årene, men den kan stige mye mer når et par land får tilnærmet monopol på det livsviktige markedet for fosfor. Da kan kanskje Marokko,” The Saudi-Arabia of Phosphorus” bygge opp sitt pensjonsfond på salg av fosfor.

En som ivret for resirkulering av plantegjødsel og kloakkslam er en i dag kjent vannverksdirektør. Jeg benytter anledningen til å bringe videre følgende replikk: På et prosjektmøte sa han at arbeidet med å resirkulere slam ofte ga assosiasjoner til isfiske og fisken som var uheldig, havnet på isen og tenkte: ”Jeg veit det er slutt, men jeg skal i hvert fall sprelle en gang til.”

Jan Johansens urinstinkter
I dag er det kanskje uvisst hva han mente, men å anstrenge oss for å resirkulere nitrogen og fosfor det bør vi alle gjøre. Oppløftende da at Christine Koht, i sin fjernsynsserie synes det var sjarmerende at Jan Johansen likte å tisse ute, fordi det gjødslet jorden. Hun oppdaget da at Norges vanligste mann har et urinstinkt (med trykk kun på første stavelse) som det vil være nyttig å pusse støv av.