I 1970 fikk Norman Borlaug Nobels fredspris. Han sto i spissen for Den grønne revolusjon som blant annet utviklet nye høytytende sorter av hvete og mais. Men hvem har fått pris for å ta vare på alle plantesortene som gikk ut av bruk da de nye kom? Den grønne revolusjon med moderne plantesorter og nye dyrkingsmetoder ga en betydelig økning i verdens matproduksjon. Men en bakside av medaljen var at det store mangfoldet av plantesorter som ble brukt verden over forsvant da en stor andel av verdens bønder gikk over til å benytte de nye sortene.

Etter hvert har vi forstått at disse gamle plantesortene hadde verdifulle gener og egenskaper som vi ikke må miste, og genbanker og andre tiltak er satt i verk for å bevare mangfoldet. Norsk genressurssenter har opprettet PLANTEARVEN-prisen for å påskjønne innsats for å bevare og bruke plantesorter som ellers ville forsvinne.

Selv om det selvsagt er meningsløst å rangere alle våre priser og utmerkelser, vil jeg argumentere for at PLANTEARVEN-prisen er en svært viktig pris.

Og resonnementet er som følger: Mat er vår viktigste vare og ingenting skaper nød og konflikter som mangel på mat. Planter er de eneste organismene som kan produsere energi og mat av sollyset. Og mens plantenes behov for jord, vann og luft er velkjent og vernerne får sine priser, har bevisstheten om og betydningen av plantenes genetiske variasjon vært mindre påaktet.

Det er mange som fortjener en pris for å ha utviklet og tatt vare på de matnyttige variantene av ville planter. Først og fremst er det fortidens bønder som gjennom tusener av år har funnet planter i naturen som kunne brukes til mat. I Midt-Østen vokser fortsatt villtyper av kornslag som hvete og bygg, men de er ganske forskjellige fra plantene som dyrkes i dag.

Nå i Darwin-året kan det være på sin plass å minne om at den tilpasning til omgivelser og miljø som har skjedd hos planter i naturen har vært ganske forskjellig fra den som har skjedd i jordbruk og matproduksjon. I jordbruket har bønder tatt vare på såfrø av de beste plantene, det vil si de som ga mest mat, og brukt dette påfølgende år. På den måten har kulturplantene våre langsomt utviklet seg fra villformer som knapt ga noe mat, til planter som ga mat og grunnlag for både rikdom og blomstrende kulturer.

De siste drøyt hundre år har moderne planteforedling tatt over der tradisjonelt jordbruk slapp, men det må aldri glemmes at multinasjonal planteforedling og bioteknologi står på skuldrene til en tradisjon og en utvikling som småbønder over hele verden har drevet i mange tusen år. Moderne planteforedling har gitt oss nye høytytende plantesorter og større matproduksjon, men også ensretting og tap av diversitet og gamle sorter.

Noen vil kanskje spørre om hva vi skal med de gamle når de nye er så mye bedre. Svaret er enkelt; uten et mangfold av sorter, gener og egenskaper har selv dagens planteforedlere og bioteknologer ikke noe råstoff å arbeide med. Derfor PLANTEARVEN-prisen.

Den første som fikk prisen var Erling Olsen i 2006. Han har samlet gamle sorter av flere planteslag gjennom flere mannsaldere. Mest kjent er han for sin samling av flere hundre gamle norske potetsorter. Han fikk prisen sammen med Anne-Brit Ellingsen som har tatt vare på sin svigermors hage med gamle og autentiske planter på Å i Lofoten, - planter som har stått der siden 1920-tallet. Mange er sjeldne og uten hennes innsats ville de blitt borte for alltid.

Siste uke ble prisen delt ut til to nye vinnere. Styrkar Foss fikk prisen for å ha samlet varianter av gras og genmateriale fra norsk flora til nye sorter til eng og fôr og til plener og idrettsbaner, sorter som er bedre tilpasset vårt klima enn importerte sorter. Knut Langeland fikk prisen for sin store virksomhet som journalist og forfatter av artikler, bøker og annen dokumentasjon om historiske hageplanter Han har også selv samlet sjeldne historiske planter til Oldemors Hage på Tøyen.

Alle kan foreslå kandidater til PLANTEARVEN-prisen. Norges viktigste pris fordi den stimulerer til bevaring og bruk av vår kanskje viktigste ressurs. Plantegenetiske ressurser kan sette oss i stand til å produsere mat også i et endret klima, med nye og hittil ukjente plantesykdommer og til en økende befolkning.

Tips oss gjerne om aktuelle kandidater.