Brystkreftceller planlegger spredning

Hvert år får 3000 norske kvinner diagnosen brystkreft. Stadig flere av disse overlever takket være tidlig diagnose og god behandling. Nå viser ny forskning en måte å både oppdage og hindre spredning av kreftcellene.

 

Ulike typer brystkreft

De siste årene har forskningen bidratt til å å klassifisere ulike krefttyper og tilpasse behandlingen for brystkreftpasienter. Fordi ingen kreftsvulster er like, og brystkreft kan oppstå ved flere ulike mutasjoner, trenger legene molekylære detaljer om kreftsvulsten for å kunne gi den beste behandlingen til hver pasient.

 

Spredning av kreftceller

Det er ikke den primære svulsten i seg selv som er avgjørende for overlevelsen til brystkreftpasienter. I stedet er tilbakefall og spredning til andre organer svært alvorlig. Slike metastaser er også vanskeligere å behandle. I de tilfellene der kreftsykdommen kommer tilbake, spres den som oftest til skjelettet hos pasientene.

Nå har et team av danske og britiske forskere funnet en molekylær link mellom brystkreft og spredning til skjelettet. Resultatene viser at kreftcellene produserer et stoff som bryter ned skjelettet og forbereder stedene der kreftcellene senere kan danne en metastase.

 

Høyt nivå av LOX

Tidligere forskning har vist at enzymet LOX er involvert i spredning av kreftceller, men det har vært uklart hvordan LOX fungerer i detalj. Nå har et dansk og britisk forskerteam, ledet av Janine T. Erler ved Universitetet i København og Alison Gartland ved Universitetet i Sheffield, funnet at LOX forstyrrer den normale balansen i skjelettet og hjelper kreftcellene med å spre seg.

Janine T. Erler ved Universitetet i København har ledet studien. Foto: telegraph.co.uk
Janine T. Erler ved Universitetet i København har ledet studien. Foto: telegraph.co.uk

Forskerne fant nivået av LOX var høyest hos brystkreftpasienter som fikk mange metastaser til skjelettet. Hypotesen deres var at brystkreftcellene produserte LOX, og at dette bidrog til at kreftcellene kunne spre seg til skjelettet hos disse pasientene.

Målet for forskningsprosjektet var å finne en molekylær forklaring på hvordan LOX bidrar til spredning av kreftceller til skjelettet.

 

Hull i skjelettet

– Det mest overraskende resultatet var at hull i skjelettet kunne oppstå uten at det var kreftceller tilstede, forteller Erler.

Ved å produsere LOX i laboratoriet behandle forsøksdyr med det, kunne Erler og kollegaene hennes se at skjelettet til forsøksdyrene fikk små hull og ble mer porøst.

 

Spredning til et porøst skjelett

Videre undersøkte Erler og kollegaene hennes mus med transplanterte brystkreftceller, og også her ble skjelettet mer porøst. I kontrolleksperimenter der kreftcellene ikke kunne produsere LOX, holdt derimot skjelettet seg stabilt.

I mus med porøst skjelett fant forskerne at kreftcellene spredde seg oftere.

 

Balanse er viktig

Hos vanlige, friske mennesker er ikke skjelettet en passiv og permanent struktur. I stedet er det hele tiden en balanse mellom ødelegging og fornying av skjelettet, en balanse som opprettholdes av ulike typer beinceller.

LOX er et enzym som forstyrrer denne balansen, og øker andelen beinceller som ødelegger skjelettet. Resultatet av et høyt nivå av LOX er et porøst skjelett, et perfekt sted å bosette seg for kreftceller.

 

Ny behandling

Redusert styrke i skjelettet er ikke bare noe som skjer hos brystkreftpasienter, men også hos eldre og personer med benskjørhet. Det finnes behandling for dette, nemlig en gruppe stoffer som kalles bisfosfonater.

Bisfosfonat gjenoppretter balansen i vedlikehold av skjelettet ved å blokkere funksjonen til celler som ødelegger beinet. Stoffet blir allerede brukt for å redusere smerter i skjelettet for brystkreftpasienter med spredning.

De nye forskningsresultatene viser at bisfosfonat er viktigere enn før antatt. Da Erler og kollegaene hennes behandlet musene med bisfosfonat klarte ikke kreftcellene å spre seg like ofte. Det samme skjedde da forskerne blokkerte funksjonen til LOX direkte. Skjelettet holdt seg intakt, og behandlingen hindret spredning av kreftcellene.

 

Store konsekvenser

Erler og kollegaene hennes skriver i forskingsrapporten sin at nivået LOX kan brukes for å identifisere pasienter som har høy sannsynlighet å utvikle spredning til skjelettet. Denne markøren kan si noe om hvordan kreftcellene planlegger å oppføre seg.

LOX kan også være et mål for behandling av denne pasientgruppen. Kanskje kan direkte blokkering av LOX, sammen med bisfosfonat, forebygge spredning og øke overlevelsen til brystkreftpasienter i fremtiden?

 

Neste steg

Parallelt med entusiasmen for nye gjennombrudd trengs det også mer kunnskap, både innen grunnforskning og innen klinisk utprøving. Kan resultat fra forsøksdyr overføres direkte til mennesker? Hvordan kan forskjellige medisinske behandling kombineres og tilpasses for at flere skal overleve?

– Vi er interesserte i å undersøke om LOX også er involvert i spredningen av andre krefttyper, avslutter Erler.

 

Sakte, men sikkert er forskningen på vei mot en fremtid der ingen trenger å dø av sin kreftsykdom.

 

Referanse:  Cox, T.R., Rumney, R.M.H., Schoof, E.M., Perryman, L., Hoye, A.M., Agrawal, A., Bird, D., Latif, N.A., Forrest, H., Evans, H.R., et al. (2015). The hypoxic cancer secretome induces pre-metastatic bone lesions through lysyl oxidase. Nature 522, 106-110.

(Forsidefoto: Shutterstock)