I det ene hjørnet: Ninas kropp, 47 år, fødested Steinberg, bosted Oslo. Sjelden syk.

I det andre hjørnet: Bakterien. Eldre enn menneskeheten, cirka 3.8 milliarder år gammel. Bosted Ninas kropp. Generelt bra for kroppen, men kan også skade stort.

Runde 1: Ukjent bakterie tar seg inn i et hjørne av kroppen der den ikke hører hjemme: urinveiene, og får fritt slå om seg. Kroppen er på bena, uvitende om motstanderens angrep.

Kroppene våre er stapp fulle av bakterier – og det er bra! For bakterier spiller på lag med oss. Noen produserer vitaminer, noen sørger for at fordøyelsen fungerer og andre slåss mot skadelige bakterier.

Vi kan ha så mye som flere hundre milliarder i kroppen. En kilo av kroppsvekta vår kan være bakterier, til tross for at de er bitte-bitte små. 1000 får fint plass på én millimeter.

 Noen bakterier gjør oss syke, skaper infeksjoner. Det kan være at det har blitt for mange av dem, eller at de havner på feil sted. Andre er skadelige i seg selv.

Jeg har fått bakterier på feil plass. De kan ha kommet nedenfra eller via blodstrømmen. Formen begynner å avta.

Runde 2: Fastlegen går inn i en svekket kropps hjørne. Han setter inn et motstøt med standardmedisinen: antibiotika. Han velger en variant som pleier å slå ut bakterien.

Urinveisinfeksjoner er en svært vanlig lidelse. Cirka 3,5 prosent av alle henvendelser til fastlege skyldes denne tilstanden. Vanlig behandling er antibiotika, og da velger legen en variant som slår ut de mest typiske bakteriene som gir urinveisinfeksjon.

Antibiotika ble oppdaget ved en tilfeldighet i 1928 (penicillin), og ble fra femtitallet brukt mot infeksjoner. Antibiotikaen har reddet uttallige liv, og blir ofte nevnt som viktigste medisinske oppdagelse i vår tid.

Jeg tar tablettesken og går hjem for å bli raskt frisk. Skal plante tulipanløk og gå på 40-årsdag dagen etter.

Runde 3: Bakterien er uaffisert av fastlegens motangrep og slår kroppen ned i sengen.

Fordi antibiotika blir brukt i så stort omfang, har enkelte bakterier blitt delvis eller helt motstandsdyktige. Dette skaper stor bekymring hos leger og forskere, fordi helsen til både mennesker og husdyr trues. Ingen vil tilbake til tiden da infeksjoner drepte og lemlestet.

Jeg ligger med frostrier, avlyser førtiårsdagen og tenker at ”nå er jeg dårlig”.

Men feber er fint i kampen mot infeksjon. For når temperaturen stiger, virker immunitetsforsvaret bedre. De hvite blodlegemer sendes ut for å bekjempe inntrengerne, og feber gjør at trafikken glir lettere. Dessverre trives også enkelte bakterier bedre i varmen.

Runde 4: Oslo legevakt går inn i kampen, setter inn bredspektret antibiotika rett i kroppen og overvåker en sterkt svekket og meget opphetet kropp. Bakterien skjelver, men holder stand.

Å treffe med riktig antibiotika er viktig, fordi da drepes bakterien fortere, og fordi det er viktig å ikke gi for mye medisin med tanke på resistens. Bredspektret antibiotika brukes når legene ikke er sikre på hvilken bakterie som skaper sykdommen, og det er viktig å få infeksjonen under kontroll.

En lege snakker om den inntrengende organismen i kroppen min. Det høres ut som en Aliens-film. Men legg meg inn eller drep meg, begge alternativene virker greie på dette tidspunktet. De velger å legge meg inn.

Runde 5: Legevakta kaster inn håndkleet, men sender det videre til Ullevål Universitetssykehus, som er større og sterkere enn både fastlegen og legevakta. Bakterien har gått seirende ut de første rundene, kroppen ligger nede sterkt svekket, men sykehuset har vunnet slike kamper før.

Urinprøver kan gi svar på hvilken bakterie det dreier seg om, slik at tiltakene blir treffsikre. Fastlegen sendte rutinemessig en urinprøve til dyrking, for identifisering av bakterien. Denne første prøven er viktig, for senere prøver er forurenset av antibiotikaen og er uklare. Men hvor er prøven på en søndags kveld?

Man ligger jo ikke ofte på sykehus. Jeg havner først på akutten, deretter på medisinsk observasjonspost. Men det ligner lite på Greys Anatomy, og mer på et gamlehjem. Omringet av kvinner og menn godt over 80 år, blir det lite drama, og mye bekken. Ifølge en sykepleier befinner de unge pasientene seg på psykiatrien.

Aller helst vil man bare ha fred. En svært gammel dame i nabosenga roper hallooo, hallooo gjennom natta. Målet er mer smertestillende. Snille, tålmodige pleiere kommer og kommer. Damen har vondt overalt. Og ikke bare der diagnosen skulle tilsi. Pleierne prøver å forklare at hun allerede får mye smertestillende. Damen bare krever og krever. Ikke et takk, ikke en høflighetsfrase, bare sur. Men tenker jeg, hun er gammel, hun har vondt, og hun er kanskje litt somlete. Men jeg skjønner opplegget når sønnen kommer på besøk, og damen er klar som dagen og hyggelig som en pusekatt. Strategi gammel-dame-fra-helvete gir mer piller enn søt kone. I febertåka kommer tanken: jeg har pute og vet hvor du bor.

Runde 6: Bakterien svekkes og mister styrke gjennom et bombardement av intravenøs bredspektret antibiotika.

Jeg friskner til og blir utrolig opptatt av bakterier. Kanskje er det ikke normalt å være interessert i sin egen bakterie? Å ville vite bakteriens navn, nummer, utbredelse, væremåte og gjerne stjernetegn. Men er man ansatt i forskning.no oppleves det ganske naturlig.

Så jeg vil vite mer. PC-en er på plass i sykehussenga. forskning.no-artikler gir meg mye, men legene er jo også vandrende kunnskapsbanker. Men når morgenrundens lege ber om sitatsjekk, skjønner jeg at det kanskje har blitt litt mye.

En annen forskjell fra Greys Anatomy er hårfrisyrene. Jeg tror de må jukse i serien. Jeg og alle rundt meg har ståhår ispedd flate partier. Leger og sykepleiere er effektive, hyggelige og flinke, men de er heller ikke så vakre som i Greys.

 En annen ting jeg lurer på er: når forsvant betydningen av god personlig hygiene hos pasientene. Er det en innsparing eller et paradigmeskifte? Er ikke lenger god hygiene ensbetydende med god helse? Jeg har badet i min egen svette i fire dager, men det er ikke tegn til ny sykehusskjorte eller rene laken. Gulvene gjøres rent, men ikke kroppene.

Runde 7: Knockout på bakterien, kroppen er på bena og skrives ut etter seks dagers kamp, mørbanket, men verken død eller blakk.

Diagnosen er Akutt tubulointerstitiell nefritt – en ganske alminnelig nyrebekkenbetennelse. Den originale urinprøven er lokalisert, og bakterien viser seg å være e.coli, som oftest har skylda for urinveisinfeksjoner.

En e.coli-bakterie er normalt ikke skadelig, men enkelte varianter og stammer gjør oss syke. Mest kjent og fryktet er stammen som ga alvorlig nyresykdom hos barn for noen år siden.

Hvorfor min e.coli ikke lot seg slå ut av første antibiotika-kur er det vanskelig for legene å gi et klart svar på. Det kan skyldes at den fikk boltre seg for lenge før mottiltaket kom, eller at den var delvis resistente.

Før var bakterier noe uønsket, nå ser forskere på muligheten av å bruke bakterier i kampen mot sykdommer, for eksempel kreft og hjertesykdommer. 

I havet finnes det et mylder av uutforskede bakterier. Forskere ser nå på muligheten av å bruke disse havbakteriene i kampen mot sykdommer på landjorda. Foreløpig vet man ikke nok, men det haster litt, for bakteriene utvikler raskt motstand mot antibiotikaen. I framtida kan kampen stå mellom bakteriene, med mennesket som trener og arrangør – og slagmark.

Jeg er verken blakk eller død etter møtet med e.coli-en. Hadde jeg levd i en annen tid, hadde jeg kanskje ikke overlevd. Hele forløpet kostet meg til sammen kr 175 hos fastlegen. Resten spanderte staten. Hadde jeg bodd i en annen del av verden, hadde blakk og/eller død vært mulige scenarier. Det er lett å bli glad i velferdsstaten etter en slik opplevelse.

Dessuten står det klart og tydelig i journalen min at jeg er våken og orientert. En grei diagnose å ta med seg videre.