Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Foreldres leseglede smitter over på barnas leseferdigheter, viser denne studien.

Foreldres leseglede kan utligne sosiale forskjeller

Foreldre som er glade i å lese, får barn som er flinke lesere. Dette må skolen og barnehagene ta på alvor, mener forsker.

Det er velkjent at såkalt sosioøkonomisk status har sammenheng med hvordan barn gjør det på skolen. Barn med foreldre som har høyere utdannelse, og som har mer enn 100 bøker i hjemmet, gjør det i gjennomsnitt bedre for eksempel i undersøkelser som PISA og PIRLS.

Men også foreldres leseglede har stor betydning for hvor gode barna blir til å lese. Det viser en studie som er gjort i den store, internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2016.

– Faktisk er det slik at barn med foreldre som har lav utdannelse, men som er glade i å lese, gjør det bra i PIRLS. De er like flinke til å lese som barn med foreldre som har høy utdannelse, men som ikke er glade i å lese, sier førsteamanuensis Hildegunn Støle ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger (UiS).

– Lesing er like viktig i den digitale tidsalder, sier forsker Hildegunn Støle.

Leseglede, ikke tid brukt på lesing

PIRLS undersøker leseferdighetene til tiåringer over hele verden, og nesten 7000 norske elever deltok i 2016. I tillegg til at elevene gjennomfører undersøkelsen på skolen, må foreldre, lærere og rektorer svare på en spørreundersøkelse.

Foreldrene svarer blant annet på hvor lang utdannelse de har og hvilke lesevaner de har selv. Det er disse svarene som gir forskerne god innsikt i sammenhengen mellom foreldrenes lesevaner og barnas leseferdigheter.

Støle og kollegene har altså funnet ut at foreldrenes leseglede kan utligne de sosiale forskjellene som kan knyttes til utdannelse og antall bøker i hjemmet.

Det er verdt å merke seg at dette handler om hvor glade foreldrene sier de er i å lese – ikke om hvor mye tid de bruker på fritidslesing.

– Når foreldre har gode holdninger til lesing, leser de gjerne høyt for barna sine, de gir dem bøker i gave og så videre. Dette er med på å gi barna gode holdninger til lesing og gode leseferdigheter, sier Støle.

Bekymret for nedgang i fritidslesing

Allikevel er det en del utfordringer når det gjelder leseglede hos barn.

For det første er det færre foreldre med lav utdannelse som sier at de liker å lese, enn foreldre med høy utdannelse. Det betyr at noen elever har to ulemper:

De som har foreldre med lav utdannelse som heller ikke liker å lese, har større sannsynlighet for å bli svake lesere. Dette igjen betyr at de har økt sannsynlighet for å bli tapere i videre skolegang.

Det andre er at ungdom og voksne leser sjeldnere enn før, og interessen for boklesing er dalende. De siste ti årene har unge voksne mellom 16 og 24 år brukt stadig mindre tid på å lese bøker på fritida.

Eldre leser dobbelt så mange minutter om dagen som barn, og blant kvinner i alderen 16–24 år har andelen som leser papirbok en gjennomsnittsdag falt drastisk: Fra 27 prosent i 2019 til 14 i 2020 ifølge Statistisk sentralbyrås Norsk Mediebarometer 2020.

Disse resultatene samsvarer med funn fra PISA 2018, som viser et kraftig fall i fritidslesing blant 15-åringer og med funn fra PIRLS 2016, om en nedgang i leseinteresse blant foreldre.

Disse funnene gjør at Støle og kollegene ved Lesesenteret blir bekymret for hvordan det vil gå med lesegleden til fremtidens barn.

– Vi må jo spørre oss: Kommer dagens unge til å like enda dårligere å lese enn foreldrene sine om 10–20 år når de selv blir foreldre? Og hva skjer da med leseferdighetene til barna deres igjen?

Nettbrettet gir mye moro, men boklesing har sterkere sammenheng med gode leseferdigheter på nettet.

Skolen må ta lesing enda mer på alvor

Alt dette gjør at skolen og barnehagene må legge vekt på å skape leseglede hos alle barn, mener Støle og forskerkollegene.

Både fordi det er viktig for elevene i dag, og fordi det kan være med på å skape gode lesere blant fremtidens generasjoner.

– Den norske skolen har som et hovedmål å gi alle like muligheter, uansett hvilken bakgrunn de har. Å få gode leseferdigheter er noe av det viktigste for å lykkes i samfunnet og for å ha et godt liv. Når fritidslesingen går ned, er det viktigere enn noensinne at skolen bidrar til å spre leseglede. Dette gjelder særlig for de barna som ikke har foreldre som liker å lese, og som har få bøker hjemme, sier Støle.

Boklesing har sammenheng med å være en god digital leser

Ikke overraskende er det langt flere barn mellom 9 og 15 år som spiller digitale spill enn som leser bøker.

29 prosent av guttene og 38 prosent av jentene leser en papirbok på fritiden en vanlig dag, mens hele 85 prosent av barna spiller en gjennomsnittsdag, viser SSBs Mediebarometer.

Man kunne kanskje tenke seg at dagens digitale barn får god lesetrening gjennom andre medier. Men det er allikevel boklesingen som skaper gode lesere.

Undersøkelsen ePIRLS, som er en studie i PIRLS, undersøker elevenes leseferdigheter på internett. Der er funnene tydelige: Elever som sier at de leser hver dag eller nesten hver dag «for moro skyld», er de elevene som gjør det best både i ePIRLS og i den vanlige papirprøven i PIRLS.

– Dette viser hvor viktig det er at skolen og hjemmet bør fortsette å jobbe for elevenes motivasjon for å lese. Dette er like viktig også i den digitale tidsalder og også når elevene har nådd en alder der digitale fritidsaktiviteter tar mye tid, sier Støle.

Referanser:

Fredrik Jensen mfl.: PISA 2018. Norske elevers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Oslo: Universitetsforlaget, 2019.

Statistisk sentralbyrå: Norsk Mediebarometer 2020, 2021.

Hildegunn Støle mfl.: The Importance of Parents’ Own Reading for 10-Year Old Students’ Reading Achievement in the Nordic Countries. I boka Equity, Equality and Diversity in the Nordic Model of Education. Springer, Cham., 2020. Doi.org/10.1007/978-3-030-61648-9_14

Powered by Labrador CMS