«Alle de som hopper, de vil ha en framtid!» roper danske ungdommer over hele Danmark. 25. mai holder den 16 år gamle klimaaktivisten Greta Thunberg for første gang en tale i Danmark i forbindelse med klimamarsjen i København.

I fjor sommer begynte hun den internasjonale klimastreiken FridaysForFuture, som senere har fått tusenvis av unge ut i gatene.

Det er en god anledning til å se nærmere på de unges klimakamp.

I kjølvannet av klimastreikene har flere medier skrevet om frustrasjon over politikernes manglende klimafokus og at mange vil treffe klimavennlige valg.

Det har også vært historier om hvordan skoler har opprettet klimautvalg som blant annet arbeider for å redusere skolenes matsvinn og forbruk av plastemballasje.

Men betyr de eksemplene at det faktisk er større klimainteresse blant de unge enn i andre aldersgrupper?

Svaret er «ja», mener forskerne. I hvert fall hvis vi snakker om millennialgenerasjonen (også kjent som Generation Y, født noenlunde mellom midt 1980-tallet og starten av 00-tallet) som i dag er fra slutten av tenårene og opp til 30-årene.

– Mange av dem har vokst opp i et samfunn der klimaet alltid har vært på dagsordenen. Det gjelder ikke andre generasjoner, for klimaet har først blitt en stabil del av mediebildet siden midten av 2000-tallet, sier Anders Blok, førsteamanuensis ved Sociologisk Institut ved Københavns Universitet.

Millennials er mest klimabevisste

Gruppen av «millenials» – fra videregående-alder til unge voksne – har mer interesse for klima enn andre, også yngre tenåringer, sier Blok.

– De vil ha klimaet på den politiske dagsordenen, sier forskeren, som arbeider med sosiologiske perspektiver på klimaendringer.

Han henviser blant annet til klimabarometeret til den grønne tenketanken Concito.

Gruppen mellom 18 og 29 var de mest klimabevisste.

I denne gruppen svarte 71 prosent at klimaendringene er et «veldig alvorlig problem».

Det samme gjelder 35–46 prosent av de andre segmentene. De markerer imidlertid ofte at klimaet «til en viss grad» er et alvorlig problem.

Du kan se flere resultater fra Concito her.

De unge er klare til handling

Selv om Concito er en tenketank som arbeider for grønn omstilling i Danmark, er det grunn til å stole på resultatene, for de stemmer med andre nyere studier, mener Anders Blok.

– Barometeret (se faktaboks) viser at det er en generasjon som er opptatt av klimaet, ønsker mer handling og vil gjøre noe selv, sier han.

Bildet er ganske likt i andre land.

En oversiktsstudie fra 2015 publisert i WIRE Climate Change viser europeere i aldersgruppen 18 til 25 viser like mye eller i noen tilfeller mer bekymring overfor klimaendringer enn eldre grupper.

I land som Sverige og Tyskland er de unge mest bekymret, forteller Blok.

Foreldres holdninger smitter av

Det er veldig vanskelig å forklare tendensen med bare en enkelt faktor. Flere ting kan ha påvirket den unge generasjonen.

Likevel har forskerne noen teorier. En faktor er foreldrene, mener John Thøgersen, som er professor ved Institut for Virksomhedsledelse på Aarhus BSS, der han blant annet forsker på miljøansvarlig atferd.

Det er godt dokumentert at foreldre påvirker barna gjennom sine handlinger, sier professoren.

I flere studier har han sammen med Alice Grønhøj undersøkt hvordan ulike miljøvaner, som å spare strøm og kjøpe grønt, påvirker neste generasjon. Resultatene er tydelige:

– Det er sterk sammenheng mellom foreldres vaner og holdninger, og hva de unge gjør. Foreldrenes eksempel og holdninger påvirker barna, sier Thøgersen.

Verdier, handlinger og oppdragelse har betydning

Tre faktorer fremmer miljøbevisstheten hos barn, viser John Thøgersens forskning. Det er:

1. Foreldres miljøholdninger
2. Foreldres miljøhandlinger
3. En oppdragelsesstil som legger vekt på selvstendighet og respekterer barnets rett til egne beslutninger

Det de unge har fått med hjemmefra, kan være en del av forklaringen på millenniumgenerasjonens klimabevissthet, mener Thøgersen.

Millenials kan altså være mer åpne overfor ny kunnskap om klimaendringene og tar mer stilling fordi foreldrene har oppdratt dem til å være selvstendige.

Det er imidlertid fortsatt ikke forsket på om den dette har endret seg fra tidligere generasjoner, understreker Thøgersen.

Et produkt av samfunnsendringer

Ifølge Anders Blok kan også endringer i samfunnet generelt bidra til forklaringen.

– Den politiske interessen for klima har blitt markant større. Samtidig har klima kommet på timeplanen, sier han.

Klimaet gjorde sin entré i dansk politikk da Folketinget i 1992 ratifiserte FNs rammekonvensjon om klimaendringer – en bindende avtale om å holde atmosfærens innhold av drivhusgasser på et nivå som forhindrer menneskeskapte klimaendringer.

I 2007 ble det for første gang etablert et departement med ansvar for klimaspørsmål, og i 2015 ble det uavhengige Klimarådet opprettet.

Meningsmålingene viser at det ikke bare er de unge som er påvirket.

Folk flest viser mer interesse for klimaet, mener Anders Blok:

– Hvis du ser på Concitos målinger av hele befolkningen, er det ganske tydelig at flere uttrykker mer bekymring, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Les også

– Psykologifaget er medansvarlig for klimakrisen