Svært for tidlig fødte barn la raskere på seg etter fødsel da de fikk mer næring enn retningslinjene anbefaler. (Foto: Shutterstock)

Premature som fikk mer mat vokste raskere - men fikk også mer infeksjoner

For tidlig fødte barn som veier veldig lite får oftere lavere IQ og lærevansker når de blir større. Men det kan hende de får for lite mat, ifølge forskning. Da de fikk mer næring enn anbefalt, vokste de nemlig raskere.

Barn som blir født lenge før tiden og veier under 1,5 kg, har økt risiko for lavere IQ og for å få lærevansker senere i livet. For å utvikle seg best mulig, er det viktig at de får nok næring.

Men disse for tidlig fødte barna vokser ofte dårlig etter fødselen. Mange veier mindre enn forventet når de skrives ut fra sykehuset.

En årsak til dette kan være at de får for lite næring i nyfødtperioden.

I Norge fødes seks prosent av barna for tidlig, men bare 400 barn regnes som ekstremt for tidlig fødte. Det vil si at de blir født mellom 22.-27. svangerskapsuke.

Retningslinjer for knappe?

Nå har lege og forsker Elin Wahl Blakstad ved Akershus Universitetssykehus (A-hus) undersøkt hva som skjer når premature barn som veier veldig lite får mer næring.

De 50 barna som var med i studien ble delt i to grupper. Den ene gruppen ble matet etter de retningslinjene som gjelder. Den andre gruppen fikk mer energi, protein, fett, fettsyrer og A-vitamin enn det som var anbefalingene.

– Ifølge retningslinjene skal babyene få intravenøs næring i starten, samt morsmelk med litt beriking. Vi ga litt mer intravenøs næring og litt mer beriking i morsmelken til den ene gruppen, sier Blakstad til forskning.no.

Vokste stabilt mer

Resultatet viste at de barna som fikk mer proteiner og fett enn anbefalt, vokser bedre enn de som bare fikk ernæring etter retningslinjene.

De fikk mer stabil vektøkning og hodet vokste bedre hos disse barna mens de lå på sykehus.

– De vokste betydelig bedre. Særlig rett etter fødselen hentet de seg raskere inn igjen. De første dagene er det vanlig at disse babyene går ned i vekt, på grunn av væsketap, forklarer Blakstad.

Vektøkning kan ha en positiv effekt på hjernens utvikling hos de for tidlig fødte.

De andre barna hadde dårligere vekst under sykehusoppholdet, men vokste mer fra da de ble skrevet ut. Premature barn får komme hjem rundt termindato eller noen uker før, avhengig av om de er friske.

Økt visuell respons

Andre undersøkelser viste også at barna som fikk mer næring hadde mer samsvarende respons på bevegelse da de ble stimulert visuelt.

Barna med best vektøkning hadde også en sunnere bakteriesammensetning i tarmen.

Konklusjonen til forskerne er at optimalisert ernæring til premature barn med svært lav fødselsvekt gir bedre vekst og kan være viktig for hjernens utvikling.

Det fins både internasjonale samt egne retningslinjer for sykehusene, for hvor mye næring disse premature barna skal få.

– Disse internasjonale retningslinjene er under stadig revidering, og disse studiene kan ha en viss innvirkning når det gjelder hvor mye næringsstoffer vi skal gi, sier Blakstad.

Fikk mer infeksjoner

Men studien ble stoppet tidligere enn planlagt fordi barna som fikk mer næringsstoffer også fikk hyppigere infeksjoner.

– Målinger viste at disse barna hadde økt tendens til å få infeksjon med funn av bakterier i blodet, men vi vet ikke hvorfor, sier Blakstad.

En mulig årsak er at elektrolyttnivået kom i ubalanse ved at de fikk mer næring.

– Det er mulig disse babyene derfor trenger å få tilført mer fosfat, fordi de vokser raskere, forklarer Blakstad.

Studien viser at det trengs mer forskning på hva og hvor mye næring som skal tilsettes kosten til disse barna, mener hun.

– Dette er en vanskelig balansegang, der tilførsel av mer protein og energi ofte også krever mer tilførsel av mineraler, sier Blakstad.

Norge har lenge hatt høy overlevelse blant barn som er ekstremt for tidlig fødte. De fleste overlever uten alvorlige senskader, skriver Hans Jørgen Stenvold ved Ullevål Universitetssykehus i dette blogginnlegget.

Ni av ti født i uke 27 overlever

Barn som er født før 25. svangerskapsuke har langt dårligere prognose enn barn født senere. Det viser en ny, systematisk oversikt over studier om for tidlig fødte barn som nylig er utført ved Folkehelseinstituttet.

­

Dette gjelder både sjansen for å overleve og risikoen for nedsatte funksjoner i en eller annen form.

90 prosent av alle som blir født i uke 27 overlever, mot bare 7 prosent av dem som blir født i uke 22.

Risikoen for å få alvorlig funksjonsnedsettelse er bare fire prosent hos barn som er født i uke 27, mot hele 36 prosent blant barna som ble født i uke 22.

Her er det målt kognitiv, språklig og motorisk utvikling, samt sosial og emosjonell tilpassingsadferd.

Barn med høy risiko for alvorlig nedsatt funksjon trenger tverrfaglig oppfølging og individuelt tilpasset støtte.

Konsentrasjons- og lærevansker

Blant vanlige senvirkninger er økt risiko for konsentrasjons- og lærevansker samt problemer med sosial interaksjon.

Forskerne fant også store variasjoner blant de svært premature barna som ble født mellom svangerskapsuke 22 og 24.

Dette kan skyldes alt fra ulik tilnærming til livreddende behandling til at det kan være ulike metoder for å beregne terminen, og dermed alderen på fosteret.

Også datainnhentingen kan variere fra studie til studie.

– Risikoen for å få nedsatt funksjon er mer usikker, her trengs flere gode studier, sier Hilde Tinderholt Myrhaug ved Folkehelseinstituttet på deres nettsider.

Samlestudien omfatter 65 ulike studier av for tidlig fødte barn fra høyinntektsland, som gjaldt barn født i svangerskapsuke 22-27. Alle studiene er publisert i perioden 2000 til 2017. Studien er publisert i tidsskriftet Pediatrics.

Kilder:

E. W. Blakstad: Growth, neurodevelopment, metabolic markers and intestinal microbiota in very low birth weight infants on enchanced nutrient supply. Doktorgradsavhandling, februar 2019.

H. T. Myrhaug mf: Survival and Impairment of Extremely Premature Infants: A Meta-analysis. Sammendrag. Pediatrics. februar 2019.

Powered by Labrador CMS