Av Kristin Ørjasæter, Norsk barnebokinstitutt

I 1989 ble Tamerinstituttet (Tamer Institute for Community Education) stiftet i Ramallah. Det er en uavhengig organisasjon som arbeider for å gi barn og unge på Vestbredden og i Gaza bøker. 2. juni 2009 ble de tildelt Astrid Lindgren Memorial Award (ALMA-prisen) av kronprinsesse Victoria for sin utholdenhet, sitt mot og sine mange ideer til hvordan man skal lykkes med å gi barn både leselyst og tilgang til bøker. På ALMA-prisens hjemmeside begrunnes årets tildeling blant annet med følgende ord: ”I Astrid Lindgrens anda ser Tamerinstitutet ordets makt och bokens, berättelsens och fantasins kraft som viktiga nycklar till livsmod, självkänsla och tolerans.” (Se http://www.alma.se/sv/)

Den internasjonale barnelitterære verden har et par-tre store priser. H.C. Andersen-prisen (også kalt den lille Nobel-prisen) går alltid til en forfatter, den deles ut av International Board on Books for Young People (IBBY), som består av 70 medlemsland. H.C. Andersen-prisen er derfor resultat av et et stort internasjonalt engasjement. Brødrene Grimm-prisen for fremragende forskningsinnsats deles ut av det internasjonale barnebokinstituttet i Osaka, Japan. Og så er det altså Astrid Lindgren Memorial Award. ALMA-prisen er en gave på 5 millioner svenske kroner fra det svenske folket til verden (som det heter på ALMAs hjemmesider), og deles ut av den svenske regjeringen. Prisen kan både gå til en forfatter og til illustratører, fortellere og organisasjoner som har gjort en verdifull innsats for å fremme barns lesning. Måtte denne generøse gaven som indirekte går til palestinske barn bli dem til velsignelse. Og måtte norsk presse skrive om det!

Ingen kan ha unngått å få med seg at det nettopp har vært et stort treff mellom forfattere og lesere på Lillehammer, for det skrev pressen mye om. Men blant alle de kjente forfatterne som leste opp og lot seg intervjue, var det også riktig mange forfattere som skriver for barn og unge. De fleste er norske, men minst to internasjonale stjerner var hentet hit for å fortelle om seg selv og lese for norske barn og la seg intervjue for de voksne. Norsk Litteraturfestival har et stadig større programtilbud til barn og unge. Måtte det også få litt mer oppmerksomhet!

Fjorårets ALMA-prisvinner, den australske forfatteren Sonya Hartnett, var blant de internasjonale gjestene på Lillehammer. Hun fortalte skoleklassene som kom for å høre på henne at en av grunnene til at hun begynte å skrive var at hun som barn hadde savnet bøker fra sitt eget miljø. Derfor skriver hun om barn i Australia. En annen grunn til at hun ble forfatter var at det var mye på skolen hun ikke fikk til. men hun fikk til å skrive romaner. Hun får det fremdeles til. Gjennom et nydelig språk formidler hun et ramsalt innhold. Hun har vunnet 11 andre store priser og er blitt nominert til over 40. Det er flott at så store forfattere beærer norske barn med sitt nærvær. Men kanskje litt underlig at det skjer så sjelden? Må det internasjonale priser til for å synliggjøre at barnelitteratur også kan ha verdensklasse?

For ikke lenge siden forkynte et norsk forlag at de ville satse på verdenslitteratur for barn, men de klaget på at støtteordningene var for dårlige. Løsningen må derfor være å lage så mye blest om verdensbarnelitteraturen at den ikke trenger oversetter- og produksjonsstøtte fordi den faktisk blir etterspurt. Og så må litteraturformidlerne henge med i svingene. Barn i Norge trenger å lese bøker av ikke-norske forfattere, de må bli kjent med livet i Australia såvel som i Gaza, også barn i Norge trenger fantasi og livsmot. Og de fortjener å få oppøvet sin kjennskap til verden gjennom å få innblikk i andre livsvilkår enn sine egne.