Av Kjersti Lersbryggen Mørk, Norsk barnebokinstitutt

- En litteraturviters guide til godbitene

Vi er fordi mennesker i hundretusener av år har hatt sex. Til tross for tidvis intense protester, har denne eksistensielle leken forplantet seg i litteraturen. Sanselige klassikere er Salomos høysang og Kama Sutra, mens Vaginamonologene målbærer en ny underlivsdiskurs.

I ungdomslitteraturen har vi lenge lest om ”ung jente i uløkka” – nå trenger eksplisitte skildringer av eksperimenterende sex inn på markedet. Jeg spør meg hvor det blir av barnet – ikke som resultat av akten, men som aktør i bøker?

Barnelitteraturen har nærmest vært en sexfri sone, med unntak av bølgen med bøker i seksualopplysningens ånd fra 70-tallet. Et høydepunkt er Kroppen, barne-tv og bok (1983) av Trond- Viggo Torgersen og Vivian Zahl Olsen. Tv-seriens lekne nakenhet vakte forargelse i bibelbeltet i første senderunde, men Trond-Viggos sædceller har siden fått kultstatus.

Frimodig forplantningslære finnes også i Mamma la eit egg (1993) av Babette Cole. Foreldrenes forhistoriske forklaringsmodeller må korrigeres av barnas redegjørelser for frø, egg og samleiestillinger. Boka har satt spor i barnesinn og brukes gjerne som humormal: ”Mamma, jeg lo så eggene mine rista!”

Hva med barns egen seksualitet? Forskere forteller oss at fostre allerede i mors liv viser seksuelle reaksjoner. Noen av oss husker hvordan vi praktiserte som doktorer eller som mor og far, der roller og erogene soner ble utforsket.

En slik barn-til-barn-formidling med seksuelle tilsnitt finner vi i Tjuven (2008) av Rune Belsvik. Da boka kom ut ble det stort rabalder og rop om porno. Jolver gnir seg med Eline og snakker om rumpeleker med Bob. Utforsking av kropp og lyst er et viktig motiv som bygger opp mot Jolvers løsrivelse fra mor. Skammen knyttes ikke til gnikkingen på mørkeloftet, men til tyveriet av mors penger for å bytte et smykke for en smugtitt på den nakne Ramona.

En langt råere ”tabu-dreper” er for øvrig den 35 år gamle fotoboka Få se! Seksualopplysning i tekst og bilder for barn og foreldre med ultranære bilder av kjønn i ulike posisjoner.

I eventyrets fantasiverden finnes seksualpsykologiske undertekster. Det er også sex mellom linjene i flere symbolmettede bildebøker – fortellinger som i stor grad ivaretar et tolkningsrom med takhøyde for leserens behov og modenhet.

I Den store røde hunden (1996) av Erlend Loe og Kim Hiorthøy framstår Felicia som en krysning mellom Rødhette og Skjønnheten, der hun presses opp mot et tre og slukes av den enorme røde hunden. Med en ropert får hun imidlertid kontroll og kan ri udyret uten angst.

Slangen i graset (2007) av Hans Sande og Gry Moursund handler om rollespillet mellom kaninen og hageslangen/ brilleslangen/ klapperslangen. ”Likar du det… at eg lyg?” spør slangen, og kaninen svarer med både bitt og kyss.

Med høysangen i bakgrunnen byr Dori fram sine bryster til den forlatte kalven i Stripekalven (2008) av Marit Kaldhol og Justyna Nyka. Kalven er tydelig kommet over tapet av mor der den ligger tett sammen med Dori på siste side.

”Vekk ikke kjærligheten! Egg den ikke før den selv vil!” heter det i Salomos høysang. Barns seksualitet skal verken krenkes eller undertrykkes. I den seksualiserte offentligheten utgjør barnelitteraturen verken et uskyldsrent paradis eller en potent påvirkningsfaktor. Kanskje er det de voksne som bør legge bånd på sin libido?

FOR GAMMAL
Gubben og gamla har pult no igjen!
Alle kan sjå det på magen til mor mi
(og på dei raude kjakane mine)

Hans Sande: Heilt konge. Dikt for unge og galne, Gyldendal (2009)