No livnar det i lundar

Ved informasjonsrådgiver Birgitte Eek, Norsk barnebokinstitutt

I 1978 var meningen bak disse ordene litt vage for oss der vi stod i et klasserom som luktet av kritt, svamp og våte ullsokker. Musikkfrøken sang med en enorm intensitet og våre mer eller mindre klare barnestemmer prøvde å overdøve henne, noe som var helt umulig når hun spilte piano samtidig. Senere gikk sangen i glemmeboken i mange år før jeg hørte den igjen og kunne skille mellom opplevelsen av tekst, melodi og klamme klasserom.

22. januar arrangerte Norsk barnebokinstitutt Doktorenes dag for andre år på rad. Arrangementet erstatter det tidligere Forskning pågår! Barne- og ungdomslitteraturfeltet i Norge har nemlig de to siste årene fått fire nye doktorer, og et smalt forskningsfelt er i ferd med å markere seg. Det livnar i lundar med andre ord.

Ethvert forskningsfelt vil hevde sin rett til eksistens. I Sverige, som også har vært representert på våre arrangementer, er det allerede en rekke doktorer, i Danmark likeså. I resten av Europa og andre deler av verden er barne- og ungdomslitteratur allerede et god etablert forskningsfelt med årlige konferanser og ulike forskningstidsskrift. Men hvorfor er forskningen viktig?

Barne- og ungdomslitteratur representerer et kunstfelt som angår halve Norges befolkning som lesere, og dermed også for en stor del den voksne delen av befolkningen. Når jeg sier hva jeg jobber med kan jeg fremdeles få et halvhjertet utsagn i retur om ”ja det er jo veldig viktig med barne- og ungdomslitteratur”, etterfulgt av et litt flakkende blikk.

Det er et ambisiøst mål at barne- og ungdomslitteratur skal være noe alle forholder seg til. Et mer realistisk mål er at feltet skal være levende på alle plan, fra kunstproduksjonen hos forfattere og illustratører, til formidling og undervisning, hos leserne, og som et viktig mål: også på forskningsnivå.

Siden jeg begynte å arbeide innenfor feltet i 2004 har jeg opplevd at det har skjedd en markant oppsving i synligheten av barne- og ungdomslitteratur, og ikke minst i selvfølelsen til aktørene som jobber med den. Det har med bevisstgjøring å gjøre, det har med formidling å gjøre, ikke minst har det med det offentlige fokuset på lesing å gjøre, og alt dette har igjen med muligheten av å kunne forsyne seg av et rikt litterært landskap. Så også for forskningen.

NBIs forskningsarrangementer har blitt møtt med stor interesse. For å sikre et levende og mangfoldig forskningsmiljø også i Norge trengs tid, tenkning og tålmodighet, samarbeid mellom ulike aktører, og ikke minst gode muligheter for rekruttering av nye forskere til feltet. Målet må være at det skal være like muligheter til å kunne henvise til bred forskning på barne- og ungdomslitteratur som et hvilket som helst annet felt.

Underveis kan vi glede oss over alt det flotte som har skjedd og skal skje. 20.-22. april arrangeres Nordisk forskningskonferanse i Stockholm i regi av de fire nordiske instituttene. Temaene strekker seg fra bildebøker, kjønn, sjangre og sjangerhybrider, til postkolonialisering og globalisering.

Det er en glede å presentere nye forskere, og de tre siste doktorene på feltet er Svein Slettan ved UiA, Ingeborg Mjør ved UiS og Mia Franck ved Åbo Akademi. Like gledelig ville det vært å få et enda mer mangfoldig forskningsfelt i Norge, med bred meningsutveksling og kanskje en og annen debatt? Det gror fint allerede. Nå skal det bare lauvast i li…..