«Sapere Aude» – våg å vite» - Opplysningstiden del 2

Av Birgitte Eek

Torsdag 17. juni kunne vi igjen høre at barne- og ungdomslitteraturen får for lite plass i norske medier. Forfatter Ingunn Aamodt debatterte med NRKs litteraturanmelder Marta Norheim i programmet Her og nå. Raskt oppsummert ble to viktige ting synliggjort i debatten. Det trengs mer kritikk av barnebøker i norske medier. Like viktig er det at aktørene på det barnelitterære feltet i enda større grad får frem at det finnes tilgjengelig, brukervennlig informasjon om nyere barnebøker på nettet. Når en av NRKs sentrale litteraturkritikere ikke vet dette, har vi en opplysningsjobb å gjøre.

”Hei, tar to Pippi-bøker, en Emil, en Sofies verden og så Dyrene i Hakkebakkeskogen for den skal vi se på teater.”

Sånn kan det lyde i en hvilken som helst bokhandel rundt omkring i landet når noen kommer inn for å handle barne- og ungdomsbøker. Satt på spissen? Neppe. Selv om variasjoner i kjøpernes bokkunnskap helt sikkert finnes. I bibliotekene er nok etterspørselen litt mer nyansert siden barn og unge selv kan låne bøker.

Det finnes flere aktører som legger ut oversikter og bokomtaler på nettet, være seg aktører med egne konsepter, eller forlag og bokklubber. Det kan bare virke som om de travle foreldrene, de hengivne tantene, de leseglade onklene og de stadig mer engasjerte besteforeldrene ikke vet om det. Og hvis de ikke vet det er det faktisk vårt problem. Vi kan ikke forvente å bli jaktet på.

Denne bloggen har et enkelt poeng. Når folk vet hvor de kan finne informasjon blir de a) lettet og b) interessert og c) kanskje engasjert. Når folk er lettet, interesserte og engasjerte vil de vite mer. Basiskunnskap er grunnlaget for all endring. Kunnskap om bøker fører til flere medieoppslag, mer lesing, flere diskusjoner, mer fornøyde lånere, bokkjøpere og lesere og ny giv for forfatterne, kritikken og forskningen.

Vet folk flest at flere av våre barne- og ungdomsbokforfattere har vunnet internasjonale priser? At det foregår en omfattende forskning på barne- og ungdomsbokfeltet, både på nordisk og internasjonalt nivå? Selv om jeg ikke er ekspert på arkitektur eller film vil jeg gjerne vite hvor jeg kan finne det jeg ønsker å vite om feltet. Ikke minst liker jeg å vite at jeg i det hele tatt kan finne det.

Marta Norheim har rett i at folk med ulike relasjoner til barn og unge trenger å vite mer om barne- og ungdomslitteratur. Det hun ikke har rett i er at barnebokkritikken er mindre nødvendig. Barnebokkritikk.no ble riktignok nevnt i debatten, men at en barnebok eller ungdomsbok kunne trenge en hel anmeldelse alene, det var litt i overkant for NRKs anmelder.

Vi må snart være forbi oppfatningen av at det barnelitterære feltet skal være noe annet enn det voksenlitterære feltet med hensyn til oppmerksomhet, kritikk, forskning og informasjon. En mangfoldig vurdering av bøker gir både forfattere, litteraturformidlere, forskere, potensielle kjøpere og lesere den diskusjonen kunstfeltet trenger.

Men: vi har fremdeles en jobb å gjøre. «Sapere Aude» – våg å vite – var opplysningstidens motto. Her er en liten startpakke til Opplysningstiden del 2. Suppler gjerne!

1) Vil du se en kort oversikt over nettsteder som formidler informasjon om barne- og ungdomsbøker?

2) Ønsker du å vite mer om aktørene på det barnelitterære feltet?

3) Er du litt nysgjerrig på hva som rørte seg på den nordiske forskningskonferansen i april?

4) Vil du lese hva noen av mine kolleger mener det bør forskes på?

GOD SOMMER!

 Foto: NBI/Microsoft.office.online