Det  er bare 100 dager til Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, blir skutt opp til den internasjonale romstasjonen.

Oppskytingen skjer 1. september 2015 fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan.

Vel fremme på romstasjonen skal Andreas gjøre flere vitenskapelige eksperimenter, prøve ut ny teknologi, og levere et nytt romfartøy til astronautene som skal bo og jobbe på utposten i rommet i et halv år.

Sørger for nytt romfartøy

De fleste astronauter er på romstasjonen i rundt et halvt år av gangen. Men i år skal NASAs astronaut Scott Kelly og den russiske kosmonauten Mikhail Kornijenko bo på kjempelaboratoriet i rommet i nesten et helt år.

Det gjør det for å virkelig undersøke effekten av å oppholde seg i vektløshet i lang tid, noe astronauter må om de skal til månen eller Mars.

Siden alle astronauter i dag skytes opp til romstasjonen i russiske Sojus-fartøy, som er beregnet for å brukes i løpet av seks måneder, trenger Scott og Mikhail ny transport når de endelig får komme tilbake til jorda.

Derfor skal Andreas og to av hans kolleger fly ett Sojus-fartøy (TMA-18M) opp til romstasjonen og dra tilbake med fartøyet (TMA-16M) som Mikhail og Scott kom med.

Ekspressleveranse fra rommet til jorda

Andreas' korte opphold på romstasjonen er en perfekt anledning til å prøve ut ny teknologi i rommet og utføre eksperimenter som må raskt tilbake til jorda.

I løpet av den tiden som de fleste andre astronauter bruker på å venne seg til de vektløse forholdene skal Andreas utføre rundt 20 vitenskapelige eksperimenter for forskningsinstitusjoner over hele Europa.

Han skal blant annet prøve ut en ny og tettsittende romdrakt som skal minske mange av ryggsmertene som astronauter ofte får i rommet. Det skjer fordi ryggsøylen strekker seg for mye i fravær av tyngdekraft.

Andre forsøk skal undersøke hva som skjer med Andreas sine blodkar, muskler, bein og hjerne i løpet av den tiden han er i rommet.

Skal styre rover fra bane

Andreas skal også prøve ut en ny måte å trene astronauter og kommunisere med bakkekontrollen på.  Blant annet skal han utføre noen oppgaver som han ikke har trent på på forhånd. I stedet skal en spesiell programvare i 3D instruere ham i rommmet.

ESAs danske astronaut vil ha på seg spesielle briller med kamera og mikrofon mens han utfører oppgaven. Det hele overføres live til bakkekontrollen slik at de kan holde øye med ham og gi råd underveis.

Et annet prosjekt, kalt Meteron, har som mål å styre roboter fra rommet. Andreas vil hjelpe til med å ta dette prosjektet et viktig steg fremover. Han skal nemlig styre en rover i Nederland fra romstasjonen ved hjelp av en spesiell styrespak som gjør at han kan "kjenne" objekter på avstand.

Andreas skal også undersøke tordenvær fra sin arbeidsplass i bane og, om det blir tid, sette fri en satellitt bygget av studenter for å spore skip til havs.

Må starte jobben med en gang

- De siste 100 dagene før oppskytingen blir det veldig travelt, da skal alle forsøkene virkelig forberedes, for med det samme jeg er kommet opp på romstasjonen må jeg sette i gang, sier Andreas.

Etter en konkurranse i Danmark i 2014 fikk Andreas sitt oppdrag navnet Iriss. Som alle andre astronauter har Andreas trent både til lands, til vanns, i lufta, og under jorda, for virkelig å forberede seg på jobben i rommet.

Her er de mest ekstreme utfordringene Andreas har måtte takle i løpet av astronauttreningen.

Andreas forteller om treningen og forberedelsene sine i videoblogger og på Twitter, noe han kommer til å fortsette å gjøre mens han er i rommet. Følg Andreas' eventyr her.

I mai var det også 40 år siden den internasjonale avtalen for grunnleggelsen av en europeiske romorganisasjon ble underskrevet. Her kan du lese mer om hvordan denne avtalen kom i gang. Norge ble med i ESA i 1986.