13 års forskningseventyr ved Saturn avsluttes

Cassini avslutter 13 års banebrytende forskning ved Saturn og dens store måner fredag 15. september 2017. NASA/JPL-Caltech

Romsonden Cassini avslutter 13 års forskning ved Saturn fredag 15. september 2017.

Cassini er et samarbeidsprosjekt mellom NASA, ESA, den italienske romorganisasjonen ASI, og flere andre forskningsinstitusjoner og bedrifter.

Romsonden og dens 12 instrumenter er bygget av til sammen 27 ulike land, og dataene fra disse instrumentene brukes av forskningsgrupper over hele verden.

Et av instrumentene ombord har teknologi som ble levert av Forsvarets forskningsinstitutt. Mer om dette instrumentet her.

Det Cassini har oppdaget om Saturn og dens måner har overrasket forskerne og endret vårt syn på disse himmellegemene langt ute i solsystemet.

Her er noen av de største oppdagelsene fra Cassini:

Titan - en måne nesten som jorda

Cassini ble skutt opp 15. oktober 1997 og var fremme ved Saturn i desember 2004.

Med seg på ryggen hadde Cassini den europeiske sonden Huygens, som skulle lande på Saturns største måne - Titan.

Huygens gikk inn i atmosfæren på Titan 14. januar 2005, forsket hele veien ned til overflaten og over en time etter at landingssonden dumpet ned i et tørt elveleie med ”steiner” av is.

Det var første gang en romsonde landet på et av himmellegemene ytterst i solsystemet.

Huygens viste at Titan er både kjent og fremmed på samme tid. Her er det snødekte fjell og daler, enorme innsjøer og langstrakte elver, som på jorda.

Men innsjøene og elvene består av metan og andre hydrokarboner, og det samme gjør snøen og isen.

Etter overraskelsene fra Huygens har Cassini kartlagt overflaten og innsjøene på Titan. Forskerne har til og med målt dybden og bølgehøyden på disse innsjøene.

Cirka 13 prosent av Titans overflate er dekket av enorme sanddyner av hydrokarboner. Disse sanddynene er opp til 100 meter høye, flere kilometer brede og flere hundre kilometer lange.

Også Titans indre viste seg å skjule en hemmelighet. Saturmånens ytre er et islag omtrent 50 kilometer tykt. Under skallet av is ligger et hav som kan være opp til 250 kilometer dypt.

Titans atmosfære er fylt med hydrokarboner og andre organiske molekyler. Her går organiske molekyler sammen til lange kjeder, på liknende måte som det første livet på jorda.

Har det utviklet seg liv noe sted på Titan?

Finnes det liv på Enceladus?

En annen av Saturns måner som har overrasket forskerne og fått dem til å lure på om det finnes liv der, er Enceladus.

På samme måte som Titan er Enceladus dekket av et 30-40 kilometer tykt skall av is, med et hav av flytende væske under.

Men isen på Enceladus har dype sprekker hvor flytende vann spruter ut av Saturnmånen og langt ut i rommet.

Cassini har flydd gjennom denne spruten flere ganger og "smakt" på vannet. På samme måte som havet på jorda er det salt med ulike mineraler.

Kanskje enda mer spennende er det at partikler i vannet fra Enceladus hinter at dypt nede i havet er det skorsteiner som spyr ut varmt vann og mineraler, på samme måte som i havdypet på jorda.

På jorda trives mikroorganismer godt rundt slike skorsteiner og danner næring for flere andre arter. Kan liv dermed ha utviklet seg i havet på Enceladus?

Månene påvirker ringene

I tillegg til å fly nær de store månene, har Cassini også forsket på Saturn og dens ringer.

Det viser seg at de ytterste ringene til Saturn forstyrres og påvirkes av månene nær dem. For eksempel fyller ispartikler fra geysirene på Enceladus den ytterste ringen.

Mye av vannet som spruter ut fra Enceladus blir også elektrisk ladd og samspiller sterkt med Saturns sterke magnetfelt.

Ionosfæren til Enceladus og magnetfeltet til Saturn er så sterkt knyttet sammen at bevegelsene til Enceladus skaper nordlys på Saturn.

Cassini har også forsket på Saturns stormfulle atmosfære, blant annet den sekskantete stormen som raser over nordpolen. Mer om Cassinis oppdagelser om Saturn her.

Følg Cassinis siste reis på nettet

Men nå er det ikke lenger mer drivstoff til å styre Cassini. For å unngå at romsonden krasjer inn i en av månene der det kan finnes liv, styres Cassini derfor ned i atmosfæren på Saturn.

Romsonden vil likevel forske helt til det siste. Siden 22. april 2017 har den gjort flere dykk ned mellom Saturn og den innerste ringen, for å få de siste nærmålingene av Saturns atmosfære, indre, magnetfelt og annet.

Hva vil Cassini oppdage når den suser inn i Saturns atmosfære? Følg med på Cassinis siste reis på NASAs nettsider og sosiale medier her.

De neste ismånene som skal forskes på er Jupiters store måner.

Powered by Labrador CMS