23. april 2016 har det vært europeiske astronauter ombord på den internasjonale romstasjonen i 15 år. Blant dem er norsk-svenske Christer Fuglesang og danske Andreas Mogensen. Full oversikt over de europeiske romfarerne finner du i figuren her.

Den første europeiske astronauten som ankom romstasjonen var italienske Umberto Guidoni. 23. april 2001 svevde han gjennom luftslusen til romstasjonen.

Umberto ble skutt opp fire dager tidligere med romfergen Endeavor fra Kennedy Space Center. Romfergen fraktet så laget med syv romfarere, STS-100, til kjempelaboratoriet i rommet.

STS-100 var den niende gruppen til å ankomme romstasjonen med romferge.

Guidoni og hans seks kolleger hadde med seg forsyninger til romstasjonen, men også deler og utstyr som skulle monteres. For i 2001 var romstasjonen fortsatt under bygging.

Forsyningene og utstyret var med i den italienske romfergetransportmodulen Raffaello. Det inkluderte blant annet den canadiske robotarmen som senere har blitt brukt til å montere enda flere deler av romstasjonen.

Romfarerne på STS-100 utførte to romvandringer for å montere de nye delene til kjempelaboratoriet i rommet.

ESAs italienske astronaut var hovedansvarlig for tømmingen av Raffaello-modulen, samt reserve for å styre Endeavors robotarm under romvandringene.

Endeavor hevet også romfergens bane fordi kjempelaboratoriet hele tiden taper høyde.

Til slutt foretok Endeavor en flygning rundt romstasjonen for å filme og sjekke at alt var som det skulle med kjempelaboratoriet i rommet. Hele ferden gikk som planlagt og 1. mai 2001 landet Endeavor trygt på jorda.

De første europeiske kvinnene i rommet

Senere samme året som den første mannlige europeiske astronauten kom til romstasjonen, ble franske Claudie Haigneré den første europeiske kvinnen på romstasjonen i oktober 2001.

Hun var også den første europeiske kvinnen i rommet under sitt opphold på den russiske romstasjonen Mir i 1996.

I 2014 ble italienske Samantha Cristoforetti den første italienske kvinnen i rommet. Hun er også den første europeiske kvinnen til å bo og jobbe på romstasjonen i seks måneder.

Både amerikanske, russiske, canadiske, japanske, kinesiske og en koreansk kvinne har utført oppdrag på romstasjonen.

De første skandinavene i rommet

Etter ESAs aller første astronaut til romstasjonen, har 16 andre europeiske statsborgere vært på kjempelaboratoriet. Sammenlagt har de europeisk romfarerne tilbrakt mer enn 1400 dager i rommet.

Den første europeiske astronauten til å bo og jobbe i lengre tid på romstasjonen var tyske Thomas Reiter i 2006. I dag er han sjef for ESAs bemannete romforskning.

Norsk-svenske Christer Fuglesang ble den første skandinaven i rommet. Han var på romstasjonen i 2006 og 2009 og har gjennomført hele fem romvandringer.

I 2015 ble ESAs astronaut Andreas Mogensen den aller første dansken i rommet.

Christer er langt fra den første av ESAs astronauter til å være i rommet mer enn en gang.

Italienske Roberto Vittori har vært der hele tre ganger, mens belgiske Frank De Winne, nederlandske André Kuipers og italienske Paolo Nespoli har vært i rommet to ganger. (Se også figuren her.)

Et ledd i forskningen for å sende mennesker til Mars

Akkurat nå er det ESAs britiske astronaut, Tim Peake, som er på sitt seks måneder lange opphold på romstasjonen.

I mellom de mer enn 40 eksperimenter som Tim skal gjøre, fullførte han nettopp London Maraton i rommet, og svarte på spørsmål fra skoleelever fra blant annet Teknisk Museum i Oslo. (Som i videoen nedenfor.)

Etter Tim er det ESAs franske astronaut, Thomas Pesquet ,som skal være et halvt år på romstasjonen, fra november 2016.

Så følger italienske Paolo Nespoli i mai 2017, som da er i rommet for tredje gang, for seks måneder.

De lange oppholdene i rommet er et ledd i forskningen som må til for å sende mennesker til Mars.