15 år med romstasjonen

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den internasjonale romstasjonen fyller 15 år 20. november 2013. Siden 2000 har det hele tiden vært mennesker ombord i laboratoriet i rommet. (Foto: NASA)

Den internasjonale romstasjonen (ISS) feirer 15 år i rommet!

Det er 15 år siden den aller første modulen til den internasjonale romstasjonen ble skutt opp. 20. november 1998 gikk den russiske modulen Zarya (som betyr soloppgang) opp fra kosmodromen i Bajkonur i Kasakhstan.

To uker senere ble den amerikanske modulen Unity skutt opp med romfergen Endeavor og koblet sammen med Zarya av astronauter på romvandring.

Zarya og Unity, de to første modulene i den internasjonale romstasjonen, i 1998. (Foto: NASA)

I juli 2000 ble den tredje modulen, russiske Zvezda, skutt opp og koblet til Zarya-Unity slik at den lille romstasjonen kunne produsere oksygen, fjerne CO2 fra luften, hadde kjøkken, toalett og soveplasser, samt kommunikasjonssystemer med jorda.

Nå var det endelig klart for innflytting. I november 2000 ankom tre romfarere i Expedition 1 med en russisk Sojus-kapsel. De bodde på den lille romstasjonen i hele 139 dager.

Siden den gang har den internasjonale romstasjonen vært kontinuerlig bemannet, og har hatt besøk av mer enn 200 romfarere fra 15 ulike land.

Hvordan ble romstasjonen bygget?

Byggingen av romstasjonen fortsatte utover 2000-tallet ved hjelp romferger og russiske Progress-fartøy.

Romstasjonen fikk sine første store solcellepaneler, den amerikanske laboratoriemodulen Destiny, og den første robotarmen.  Flere moduler, både for dokking, vitenskapelige eksperimenter, strømforsyning og som festepunkter for andre moduler, kom til.

I 2007 ble det europeiske laboratoriet, Columbus, skutt opp og koblet sammen med resten av romstasjonen. Et år senere ankom den første av de europeiske transportfartøyene ATV (Automated Transfer Vehicle) som dokker med romstasjonen på egenhånd.

ESAs ATV (Automated Transfer Vehicle) Edoardo Amaldi idet den nærmer seg den internasjonale romstasjonen. (Foto: NASA)

I dag teller romstasjonen 15 ulike bebodde moduler, en “ryggrad” der solcellepanelene, robotarmene og andre mindre moduler sitter. Laboratoriet i rommet har mer plass enn det er inne i en jumbojet.

Romstasjonen er fortsatt under utvidelse. En russisk laboratoriemodul, Nauka, samt en europeisk robotarm, en “oppblåsbar” testmodul, og flere andre deler, skal skytes opp i årene som kommer.

Her er en videoomvisning av romstasjonen slik den er i dag.

Hva foregår egentlig på romstasjonen?

I dag er romstasjonen et stort laboratorium. Det er et av de få stedene der vitenskapelige eksperimenter kan utføres i rommet i lengre tid av gangen.

Mange av forsøkene på romstasjonen bare monteres og til slutt tas ned og pakkes for transport tilbake til jorda. Men flere eksperimenter utføres av astronautene selv etter nøye opplæring og under råd og veiledning fra forskerne mens forsøkene pågår ombord.

Siden romstasjonen er et permanent observatorium i rommet, utføres det mange eksperimenter og observasjoner innen astronomi, astrofysikk, fysikk, og forskning på atmosfæren.

En annen stor gruppe forsøk er innen biologi og medisin. Hvordan reagerer ulike biologiske systemer på opphold i rommet og hva det kan si om de samme systemene på jorda?

ESAs Astronaut Luca Parmitano installerer et eksperiment ombord på romstasjonen. (Foto: NASA/ESA)

Forskningen på hvordan menneskekroppen endrer seg under opphold i rommet øker kunnskapen om blant annet beinskjørhet, muskeltrening, hjerte- og karsystemet, immunsystemet, ernæring, søvn og psykologi, med klar nytte også på jorda.

Den tredje store gruppen med eksperimenter er materialfysikk og materialteknologi, hvordan ulike materialer, løsninger, og gasser oppfører seg i rommet. Denne gruppen eksperimenter tester også nye materialer som kan være med på å utvikle nye metaller, legeringer, emulsjoner, fibre, væsker og annet på jorda.

Flere norske forskningsinstitusjoner har hatt eksperimenter på romstasjonen. De har eller skal omfatte dyrking av planet i vektløshet, måling av farlige gasser i lukkete miljøer, sporing av skipstrafikk fra rommet, og forskning på gammaglimt og ulike typer lyn i atmosfæren.

Norske bedrifter har også bidratt med teknologi og utstyr til utposten i rommet. Blant annet bruker romstasjonen et norsk logistikksystem for vedlikehold av deler og utstyr.

Hvilken nytte har romstasjonen?

Ikke bare er mengden forskning og utvikling som kommer ut av romstasjonen hvert år enorm. Romstasjonen brukes også til undervisning og for å øke interessen rundt forskning, teknologi og realfag.

I tillegg både blogger og tvitrer astronautene og legger ut bilder av opplevelsene sine i rommet.

ESAs astronaut Christer Fuglesang vinker fra romvandring utenfor romstasjonen i 2009. (Foto: ESA/NASA)

Gjennom å bygge og vedlikeholde romstasjonen har de fem romorganisasjonene (NASA, ROSKOSMOS, ESA, JAXA og CSA) som driver den lært seg å samarbeide på tross av språk og kulturelle forskjeller, og å utvikle teknologi, rutiner og metoder som er kompatible med hverandre.

Det vil komme til stor nytte i den videre utforskingen av solsystemet, som den internasjonale romstasjonen helt sikkert vil spille en sentral rolle i.

Bli med på feiringen!

Du kan bli med på feiringen av romstasjonens 15-årsjubileum!

Fra midnatt natt til onsdag 20. november 2013 vil de fem romorganisasjonene sende en melding hver time i 24 timer på Twitter for å feire jubileet.

Ved å bruke hashtagen #ISS15 kan du sende inn kommentarer, historier, bilder og videoer av romstasjonen og hva den har betydd for deg. Romorganisasjonene vil dele de beste tweetene som kommer inn.

Den internasjonale romstasjonen sett fra jorda. (Foto: Ralph Vandebergh)

Du kan også poste bilder og historier på Google+ her.

Lurer du på hvor romstasjonen befinner seg akkurat nå? Klikk her.

Her kan du lese mer om romstasjonen.

Her er bilder av de største hendelsene i romstasjonens historie.

Powered by Labrador CMS