ESAs kometsonde Rosetta har på kometen 67P funnet molekyler som er nødvendige for liv. Disse omfatter aminosyren glysin, en av byggesteinene i proteiner, og fosfor, en viktig komponent i arvematerialet.

Forskerne har lenge lurt på om det var kometer som brakte vann og de første organiske forbindelsene som er nødvendige for å danne liv til jorda tidligere i dens historie.

Fra før er det kjent at noen kometer inneholder is dannet av vann. Dermed var forskerne svært spent på om kometen 67P, som Rosetta gikk inn i bane rundt for nesten to år siden, også har vannis.

Det viste seg at 67P har vann, oksygen, karbondioksid og ammoniakk, samt metan. De nyeste målingene fra Rosetta demonstrerer at kometen 67P også har byggesteinene som er nødvendige for de komplekse makromolekylene som kjennetegner liv.

Aminosyre dannet i komets støv

Rosetta har altså funnet aminosyren glysin, den enkleste av aminosyrene som proteiner består av, i atmosfæren, også kalt komaen, til 67P.

I 2006 var det spor av glysin i prøver som NASAs romprosjekt Stardust tok av kometen Wild-2. Men resultatene var usikre fordi prøvene kunne ha blitt forurenset med organiske molekyler fra jorda.

- Nå har vi for første gang uten tvil funnet glysin på en komet, sier Kathrin Altwegg, leder for arbeidet med ROSINA-instrumentet på Rosetta og hovedforsker bak de nye funnene som ble publisert i forrige uke.

Altwegg og kollegene hennes fant også andre organiske molekyler som glysin kan dannes fra. Det hinter til mulige måter som glysin har blitt til på kometen.

Fordamper ut i komaen

De første målingene av glysin ble registrert da Rosetta gikk så nær som 10 kilometer fra kometen, i oktober 2014. Andre målinger av aminosyren ble registrert frem til august 2015.

- Målingene av glysin skjedde i perioder da det kom mye støv fra 67P, noe som tyder på at aminosyren stammer fra isen som omgir støvkornene og fordamper når støvet varmes opp i kometens atmosfære, sier Altwegg.

Glysin går over gassform når temperaturen stiger over 150 grader Celsius. Det er også den eneste aminosyren som kan dannes uten flytende vann.

- Siden vi ser både glysin og dens kjemiske forløpere sammen med støv tyder det på at glysinet har blitt dannet inne i interstellart støv eller ved at is har blitt utsatt for ultrafiolett stråling, dette materialet har så blitt bevart i kometen i milliarder av år, sier Altwegg.

Tidligere målinger fra Rosetta har vist at kometen 67P består av støv og is som er relativt løst pakket sammen rundt en porøs kjerne av is.

Kometingredienser til ursuppen på jorda

Rosetta fant også fosfor i kometatmosfæren. Denne forbindelsen er sentral både i arvematerialet og i cellens energiprosesser.

Lite er fortsatt kjent om de kjemiske forholdene på den unge jorda og hvordan enklere organiske molekyler kan ha blitt til makromolekylene som kjennetegner livet på planeten i dag.

- Men siden kometer ikke har forandret seg på 4,5 milliarder år viser funnet av fosfor på 67P noen av kometingrediensene som mest sannsynlig endte opp i blandingen av organiske molekyler som livet på jorda begynte i, sier Hervé Cottin, medforfatter på den nye artikkelen.

Matt Taylor, ESAs prosjektforser for Rosetta, er også begeistret for de nye forskningsresultatene.

- Dette spennende funnet av grunnleggende ingredienser for liv bekrefter, sammen med de andre organiske molekylene som Rosetta har funnet på 67P, at kometer har potensial til å frakte organiske molekyler nødvendige for liv, avslutter Taylor.