Fredag 4. september 2015 klokken 09.39 norsk tid kom Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, endelig frem til den internasjonale romstasjonen.

Da dokket Sojus-fartøyet som fraktet Andreas, den russiske kommandøren Sergej Volkov og den kasakhstanske kosmonauten Ajdyn Ajmbetov, automatisk til kjempelaboratoriet i rommet.

Noen timer senere kunne den aller første dansken i rommet legge den trange Sojus-kapselen bak seg og sveve inn luftslusen til romstasjonen, som har mer rom innvendig enn en jumbojet.

Her er video av dokking av Sojus-fartøyet med romstasjonen.

Ferden til kjempelaboratoriet i rommet tok to dager, etter en vellykket oppskyting fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan onsdag 2. september. Her er en video av oppskytingen.

Jobber i europeisk laboratorium

Siden Andreas skal være på romstasjonen bare i åtte dager, frem til 12. september, har han forlengst begynt på de vitenskapelige eksperimentene han skal utføre i bane.

De skal alle sammen utføres i den europeiske laboratoriemodulen Columbus på romstasjonen, eller i utkikkskuppelen, som er en av de mest populære stedene på romstasjonen.

Kontrollrommet for disse forsøkene og Andreas' jobb i rommet er den tyske romorganisasjonen DLRs kontrollsenter for Columbus i Oberpfaffenhofen i Tyskland.

Kjente tyngden på det roveren holdt

Et av forsøkene ESAs danske astronaut skal gjøre er å styre en rover som befinner seg på jorda, i eksperimentet Interact.

Dette gjøres fordi rovere i fremtiden kan brukes til å utforske overflaten på himmellegemer mens de styres av astronauter i bane. Slike rovere kan gjøre ulike eksperimenter, og til og med begynne å bygge boenheter eller andre strukturer som astronauter kan bruke når de lander.

De første testene ble utført mandag 7. september. Da skulle Andreas styre roverens armer og gripeklør ved hjelp av en spesiell spake som lar ham kjenne motstanden i bevegelsen og tyngden av objektet som beveges.

Fordi romstasjonen befinner seg langt over bakken og flytter seg raskt, høyt over jorda, var det noen sekunders forsinkelse på hver bevegelse som gjøres.

I forsøket måtte Andreas bruke styrespaken til å styre roveren og flytte diverse objekter som satt på en plate, løfte dem inn og ut ved hjelp av roverens gripeklør. En av oppgavene krevde nøyaktighet på mindre enn en millimeter, men det gikk bra!

Her er en video av forsøket.

Fra rommet tok oppgavene 40 til 45 minutter å utføre, mens det på jorda tok forskerne rundt 25 minutter. Men Andreas gjorde dette uten på forhånd å ha trent på oppgaven som skulle gjøres, for virkelig å teste vanskelighetsgraden av å styre roveren.

Sammenliknes med lange romopphold

Andreas' opphold på romstasjonen er kort fordi det er en del av forsøket der en astronaut, Scott Kelly, og en kosmonaut, Mikhajl Kornijenko, bor og jobber på romstasjonen i 11 måneder for å teste hva som skjer med menneskekroppen så lenge i rommet.

Tidligere analyser viser at mennesker taper både muskel- og beinmasse og får svekket immunforsvar og syn etter bare noen uker i mikrogravitasjon.

Andreas skal ta medisinske prøver av seg selv som skal sammenliknes med prøver tatt av romfarere som er mye lenger på romstasjonen. Du kan lese mer om eksperimentene Andreas skal gjøre her.

I tillegg betyr Andreas' ferd til romstasjonen et nytt Sojus-fartøy som de to langfarerne kan bruke på sin ferd tilbake til jorda.

Men lenge før det skjer forlater Andreas romstasjonen og lander den 12. september, som nestkommanderende i den Sojus-kapselen som nå har sittet på romstasjonen i nesten seks måneder og som skal tilbake til jorda.

Landingen vil skje på de vidstrakte og meget tynt befolkete slettene i Kasakhstan. Deretter vil Andreas bli fraktet til ESAs astronautsenter i Köln for å avlegge rapport.

Nyheter om Andreas' gjøremål i rommet oppdateres på iriss-ferdens blogg her og på Twitter.