Den neste av ESAs astronauter som skal bo og jobbe på den internasjonale romstasjonen er danske Andreas Mogensen.

Nå har oppskytingen hans blitt utsatt, men bare med en dag.

Dermed skytes den første danske astronauten opp til kjempelaboratoriet i rommet den 2. september 2015 klokken 6.34 norsk tid.

Oppskytingen skjer fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan med en Sojus-bærerakett.

Romstasjonen går høyere

Sammen med Andreas i Sojus-fartøyet er kommandør Sergej Volkov og kosmonauten Ajdyn Ajmbetov fra Kasakhstan.

Oppskytingen deres er utsatt med en dag fordi romstasjonens bane ble hevet tidligere i juli. Selv i lav jordbane der romstasjonen går er det nok luftmotstand til at kjempelaboratoriet må heves med jevne mellomrom.

Banehevingen førte til at Sojus-fartøyet som frakter Andreas og de to kosmonautene ville brukt lenger enn seks timer på å nå romstasjonen etter oppskyting 1. september.

Men en utsettelse på bare en dag gjør reisetiden mer riktig.

Er "andrepilot" på romfartøyet

Andreas skal assistere Sojus-kommandørene på veien til og fra romstasjonen. Han er flight engineer og er dermed nestkommanderende på fartøyet.

For å gjøre dette har Andreas trent i årevis for å kjenne hver eneste funksjon og del av Sojus-fartøyet og for å lære seg å fly det. Han forteller selv om treningen i videobloggene sine her.

Både Andreas og Ajdyns opphold på romstasjonen blir kort. De drar begge tilbake til jorda etter ti dager, sammen med kommandør Gennadij Padalka, som da har vært på romstasjonen i nesten et halv år.

Andreas og Ajdyns korte besøk på romstasjonen er et ledd i maratonoppholdet til NASAs astronaut Scott Kelly og den russiske kosmonauten Mikhail Kornijenko. De skal være i rommet i hele 11 måneder for virkelig å undersøke hva som skjer med menneskekroppen under slike forhold.

Siden Sojus-fartøyet bare kan sitte på romstasjonen i seks måneder, må de to langtidsastronautene få opp et nytt romfartøy i mellomtiden.

Lengre arbeidsdager på laben

ESAs danske astronaut har også øvd intenst for å kunne utføre de mer enn 20 vitenskapelige eksperimentene han skal gjøre på romstasjonen.

I løpet av den tiden som andre romfarere bruker på å venne seg til livet i vektløshet og arbeidsrutinene ombord skal Andreas fullføre alle sine oppgaver. Dette inkluderer å sette en satellitt bygget av danske studenter ut i bane.

På grunn av det travle programmet må alt gjøres til rett tid. Andreas har derfor utført detaljerte simulasjoner av det som skal bli arbeidsdagene hans på romstasjonen og alt han skal gjøre der.

Dette gjorde også mannskapet på romfergene for å forberede seg på sine kort opphold i rommet.

I tillegg skal Andreas jobbe 90 minutter lenger per dag enn det som er vanlig i den europeiske laboratoriemodulen Columbus. På grunn av dette er han fritatt for vedlikeholdsarbeidet på romstasjonen.

Jobbe tettere med kontrollrommet

Andreas' program er også så tettpakket at kontrollrommet for Columbus i Oberpfaffenhofen i Tyskland setter inn flere folk som kan forberede neste dags aktiviteter mens Andreas sover.

ESAs danske astronaut skal blant annet teste ut ny teknologi som gjør at astronauter kan jobbe tettere sammen med kontrollrommet på jorda. Det trengs siden Andreas' arbeidsprogram er så travelt.

Andre forsøk skal undersøke hva som skjer med Andreas sine blodkar, muskler, bein og hjerne i løpet av den tiden han er på romstasjonen og sammenliknes med romfarerne som er der lenger.

Du lese mer om hva Andreas skal gjøre på romstasjonen her.