Danske Andreas skytes opp 2. september

Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, blir skutt opp til romstasjonen 2. september 2015. (Foto: ESA)

Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, skytes opp til den internasjonale romstasjonen klokken 06.38 norsk tid onsdag 2. september 2015.

I kjempelaboratoriet i rommet skal Andreas blant annet styre en rover fra bane, prøve ut en ny romdrakt mot ryggproblemer, og gjøre flere vitenskapelige forsøk i et tettpakket program. Du kan lese mer om det Andreas skal gjøre her.

Ferden går med en Sojus-bærerakett fra den russiske rombasen i Bajkonur i Kasakhstan. Med i Sojus-kapselen er den russiske kommandøren Sergej Volkov og den kasakhstanske kosmonauten Ajdyn Ajmbetov.

Oppskytingen blir sendt direkte her. Sendingen starter klokken 05.35 norsk tid 2. september.

Oppskytingen gikk bra og Andreas og hans to kolleger forventes å ankomme romstasjonen tidlig fredag 4. september 2015. Vi får helt sikkert høre mer om Andreas' jobb om ikke så lenge. Du kan se opptak av oppskytingen her.

Nyheter fra Andreas' Iriss-oppdrag postes fortløpende her.

Krever ekstraskift i kontrollrommet

Vel fremme på kjempelaboratoriet i rommet har Andreas et så tett program at det europeiske kontrollrommet i Tyskland må sette inn ekstraskift for å følge med på Andreas' gjøremål og planlegge dem neste dag mens astronautene sover.

Blant annet skal Andreas prøve ut ny teknologi som lar astronautene kommunisere enda mer direkte med kontrollrommet.

Andreas Mogensen (t.h.), Ajdyn Ajmbetov (t.v.) og Sergej Volkov etter siste eksaminering i Moskva i august før oppskytingen 2. september 2015. (Foto: Russian Federal Space Agency)

På planen står også flere medisinske forsøk som skal undersøke effekten av korte opphold i rommet direkte sammenliknet med lange opphold. Du kan lese mer om det Andreas skal gjøre her.

Skal kjenne rover fra bane

En av hovedoppgavene til Andreas er å styre en rover som befinner seg i ESTEC, ESAs senter for teknologi i Nederland. Rovere eller andre typer roboter som er styrt av astronauter i bane kan bli meget viktige i fremtidige romferder.

Blant annet kan astronautstyrte roboter brukes til å bygge baser på overflaten av planeter eller måner.

Roveren Centaur som danske Andreas Mogensen skal styre fra rommet og kjenne grepet til i september 2015. (Foto: ESA)

Liknende rovere vil også kunne finne nytte på jorda, ved blant annet brann, kjemisk lekkasjer, radioaktiv stråling, eller dypt nede på havbunnen.

Men å bruke en rovers "hender" til oppgaver som å sette sammen objekter er svært vanskelig å gjøre kun ved hjelp av visuell informasjon. Ved slike gjøremål er det også nødvendig å kjenne tyngden og formen på det du holder på med.

Andreas skal derfor teste ut en spesiell styremekanisme som gjør at han kan føle tyngden og motstanden på det roveren griper.

Roveren Centaur skal styres fra rommet. Her holder "hånden" en metalldel for øvelse. (Foto: ESA)

ESAs danske astronaut skal bruke den spesielle spaken til å få roveren til å sette en metalldel inn i en plate. Det er en oppgave som krever presisjon på under en millimeters nøyaktighet.

Vil det bli mulig å utføre fra bane? Les mer om denne roveren her.

Må følge mange romfarertradisjoner

Andreas og hans to kosmonautkolleger hadde sin siste eksaminering før ferden i kosmonauttreningssenteret Star City utenfor Moskva 6. og 7. august.

Deretter fulgte pressekonferanse på den Røde Plass. Den 18. august tok romfarerne farvel med familiene sine som var invitert til Moskva, og reiste sammen med sine reserver til rombasen i Bajkonur. Der har de gjort de aller siste forberedelsene før oppskytingen og er nå i karantene slik at de ikke skal bli syke før sin store reise.

Andreas, Ajdyn og Sergej har allerede fått sett romfartøyet de skal skytes opp med. Sojus-kapselen og bæreraketten står klar på oppskytingsrampen. De tre har også gjort de siste prøvingene av romdrakten de skal ha på seg.

Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, under trening på prosedyrer inne i et Sojus-fartøy. (Foto: Russian Federal Space Agency)

Men før de kan dra er det flere tradisjoner som skal følges. Disse har blitt fast prosedyre på rombasen etter Jurij Gagarin, verdens første menneske i rommet, i 1961.

Derfor plantet romfarerne hvert sitt tre bak kosmonauthotellet 27. august. Kanskje har de også risset inn navnet sitt på rommet, og skal se den russiske filmen Ørkenens Hvite Sol kvelden før den store dagen.

De siste forberedelsene fra oppskytingen vil bli postet her.

Powered by Labrador CMS