Hvor mye urskog finnes det igjen i Norge? Hvor raskt gror tjern sammen når de blir forurenset av gjødsel? Hvordan står det til med de norske isbreene?

Dette er bare noe av det miljøsatellitten Sentinel-2A har undersøkt siden oppskytingen i 2015.

Sentinel-2A er en optisk satellitt som tar bilder i høy oppløsning og ser alle farger, samt nær-infrarødt, hvor klorofyllet i planter synes spesielt godt.

Dermed er Sentinel-2A perfekt egnet til å se vegetasjon, og for eksempel utbredelsen og helsetilstanden til ulike former for skog, utmark, avlinger, og beite. 

Men også bebyggelse, kystlinje, strandsone, elveleier, innsjøer og våtmark trer tydelig frem på disse bølgelengdene. Det samme gjelder is på land og til havs, samt snømasser.

Derfor bruker flere norske etater data fra Sentinel-2A til å holde øye med ulike miljøfaktorer i Norge. For eksempel benytter NORUT i Tromsø data fra Sentinel-2A til å holde øye med reinbeite.

Miljødata åpent tilgjengelig og gratis

Nå får skog- og vannsatellitten Sentinel-2A en tvilling, Sentinel-2B. Sammen vil de to satellittene gi dobbel så god dekning som tidligere og kan levere høyoppløselige  bilder over Norge nesten annenhver dag.

Det er mye oftere enn andre optiske satellitter og gir potensial for andre typer og grundigere undersøkelser enn før, også i nordområdene. I tillegg blir mengden data som kommer fra tvillingsatellittene mye større.

Sentinel-satellittene er en del av Copernicus, det store europeiske programmet for ressursforvaltning, miljø- og klimaovervåking og sivil sikkerhet.

Norge er med i dette programmet og det betyr at alle norske etater, bedrifter, forskningsinstitusjoner og privatpersoner som ønsker det kan bruke data fra Copernicus fritt.

Oppmuntrer til nye digitale applikasjoner og tjenester

I dag benytter en mengde mobilapplikasjoner og digitale tjenester informasjon fra satellitter, spesielt navigasjonsdata.

Siden dataene fra Copernicus er åpent tilgjengelige og gratis, kan innovatører og utviklere bruke dem til nye applikasjoner og digitale tjenester.

Data fra Copernicus kan også kombineres med data fra andre satellittsystemer, som for eksempel Galileo, det nye europeiske navigasjonssystemet, eller de europeiske MetOp-værsatellittene, til nye applikasjoner og tjenester, for privat eller offentlig bruk.  

Både ESA og Norsk Romsenter oppmuntrer til slik innovasjon av data fra Copernicus, Galileo, og europeisk romforskning generelt.

Derfor var ESA til stede på Junction Hackathon og den store teknologikonferansen Slush i Finland i 2016 for å vise frem data fra rommet og gi innovatører en mulighet til å jobbe med disse.

I Norge holdes hackathonet Hack4No i Kartverkets lokaler på Hønefoss 27. og 28. oktober 2017.  Her blir det mulighet til å få vite mer om Copernicus og hva disse miljødataene kan  gjøre i applikasjoner og digitale tjenester.

ESA og Norsk Romsenter holder også innovasjonskonkurransen European Satellite Navigation Competition hvert år.

Fikk musikkvideo av lyder og bilder fra rommet

Sentinel-2B ble skutt opp natt til tirsdag 7. mars 2017 klokken 02.49 norsk tid med en Vega-bærerakett fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Guyana.

Oppskytingen ble feiret både på rombasen i Kourou og i ESAs senter ESTEC i Nederland.

Stella from Fabrica on Vimeo.

Det italienske senteret Fabrica, som forsker på kommunikasjon og design, har laget musikkvideoen Stella av lyder og bilder fra rommet til ære for Sentinel-2B. Du finner videoen over.

Nå skal Sentinel-2B gjennom noen måneder med innkjøring før den begynner å jobbe sammen med sin tvilling i bane.