Sentinel-1, en av ESAs nye miljøsatellitter, har målt farten til isbreene på Grønland og viser at flere av dem er under stor endring. En av isbreene som beveger seg aller raskest er den enorme Zachariæ Isstrøm i nordøst.

Dette er en av Grønlands største breer og inneholder nok vann til å heve verdens havnivå med mer enn 46 centimeter. Zachariæ Isstrøm utgjør nesten 92 000 kvadratkilometer av iskappen på Grønland, som er den største iskappen i verden utenom Antarktis.

Det er i Arktis klimaet endrer seg raskest og mest synlig, og disse endringene kan komme til å påvirke hele resten av verden. Derfor holder både klimaforskere og verdens store romorganisasjoner tett øye med polområdene.

De nye forskningsresultatene ble publisert i Science tidligere i november 2015

- Formen og dynamikken til Zachariæ Isstrøm har endret seg dramatisk bare de siste årene, sier Jeremie Mouginot ved University of California Irvine i USA. Han er førsteforfatter på den nye artikkelen.

Nå holder kjempebreen på å brekke opp og kalver 5 milliarder tonn is ut i havet hvert år. Ifølge Mouginot vil det kunne heve verdens havnivå i tiår fremover.

Svinner på grunn av varmere hav

Det er bunnen av Zachariæ Isstrøm som smelter raskest fordi her møter varmt havvann smeltevann fra overflaten av isbreen. Denne kombinasjonen gjør at breen beveger seg raskere.

- Oppvarmingen av verdens hav har sannsynligvis spilt en stor rolle for å trigge tilbaketrekkingen av denne breen, men for å kunne si hva som vil skje med den i fremtiden trenger vi flere oseanografiske målinger langs denne kritiske delen av Grønland, sier Mouginot til ESA.

Tidligere målinger viser at flere breer, spesielt på vestkysten av Grønland, men også på østkysten holder på smelte. Det samme gjelder isbreer og isbremmer på den Antarktiske Halvøy, Vest-Antarktis og Øst-Antarktis.

Norge bruker også denne satellitten

I en så utilgjengelig og øde del av verden som det polområdene er, er det raskest og enklest å overvåke klima og miljø ved hjelp av satellitt.

En av satellittene som målte farten til isbreene på Grønland er Sentinel-1, ESAs nye miljøsatellitt, skutt opp i 2014.

Sentinel-1 er en radarsatellitt som holder øye med verdens ismasser og havis, men også kystområder, havområder, vulkansk aktivitet, flom, rasfare og annet.

Norge bruker mye data fra Sentinel-1, blant annet for å overvåke skipstrafikk, havis og oljesøl.

Sentinel-1 er den første i en serie med satellitter som skal holde øye med ulike sider av verdens miljø og klima. De er en sentral del i Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet.

Norge er med i Copernicus og holder på å utvikle et nasjonalt datasenter som skal øke bruken av informasjon fra programmet.

Forskerne brukte også data fra de canadiske satellittene Radarsat-1 og 2, tyske TerraSAR-X og TanDEM-X, japanske ALOS og italienske Cosmo-Skymed i undersøkelsen av Grønlandsisen.

Kan oppdage endringer i Grønlandsisen raskt

Fordi Sentinel-1 måler i en bred stripe og samler inn data jevnt og trutt, kan den se hele kysten av Grønland hver 12. dag. Det gjør det mulig å raskt oppdage endringer i de brefrontene som kalver mest.

Komplette og jevnlige satellittmålinger over lang tid er nødvendig for å forstå hvordan polområdene endrer seg og hvordan det vil påvirke resten av jorda.

- Vi nærmer oss det store klimatoppmøtet i Paris i desember 2015, og det er klart at radarmålinger fra satellitter som Copernicus-programmets Sentinel-1 spiller en kritisk rolle i undersøke hva endringene på Grønland har å si for det globale havnivået, sier Mark Drinkwater, leder for ESA Polar Space Task Group, ESAs gruppe for forskning på polområdene ved hjelp av satellitt.

MInner også om at Andreas Mogensen, ESAs danske astronaut, kommer til Oslo torsdag 19. november. Han holder foredrag på Universitetet om morgenen, underviser på Hundsund skole, og har et nytt foredrag i Forskningsparken på ettermiddagen.

I tillegg er Ungarn blitt medlem av ESA og er romorganisasjonens 22. medlemsland. Norge har vært med i ESA siden 1986.