ESAs kometjeger Rosetta kan nå se sitt mål, kometen 67/P Tsjurjumov-Gerasimenko, som Rosetta skal gå inn i bane rundt og lande en sonde på i løpet av året.

Det blir første gang en romsonde lander på en komet. Nærkontakten med 67/P Tsjurjumov-Gerasimenko vil gi forskerne ny kunnskap om kometer, som er restene etter solsystemets tilblivelse og barndom. I tillegg mener mange forskere at kometer og asteroider brakte vann med seg til jorda. Kanskje hadde de også med seg de organiske molekylene som utviklet seg til liv.

Bildene av komet-målet ble tatt 20. og 21. mars 2014 ved hjelp av OSIRIS-instrumentets to kameraer. Ett tar bilder med vid vinkel, mens det andre har et smalere synsfelt og tar bilder med høyere oppløsning.

Bildene krevde eksponeringstider på fra 60-300 sekunder, for Rosetta er fortsatt rundt 5 millioner kilometer fra sitt mål.

Kometjegeren er også så langt ute i rommet at det tok 37 minutter for bildene å nå frem til jorda, med rundt en times nedlasting for hver av dem. Forskerne som jobber med Rosetta er likevel svært fornøyd med bildene.

En utrolig følelse

- Det er en utrolig følelse å endelig kunne se målet vårt etter 10 års ferd gjennom rommet, sier Holger Sierks ved Max Planck-instituttet for Solsystemforskning i Göttingen i Tyskland. Han er leder for forskningen som skal skje ved hjelp av OSIRIS-instrumentet.

Ifølge Sierks viser de første bildene av kometen tatt på slik lang avstand at OSIRIS nå er klar for innsats.

Med OSIRIS ferdig aktivert i løpet av den første uken med igangsetting av instrumentene ombord på Rosetta, vil turen sakte men sikkert komme til hver av de 10 gjenstående instrumentene.

- Dette er en super start på igangsettingen og testingen av instrumentene ombord, og nå gleder vi oss til å få alle instrumentene, og landeren Philae, i gang og klare for å nærme seg kometen om bare noen få måneder, sier Matt Taylor, ESAs prosjektforsker for Rosetta.

Må bremse seg selv ned

Det er likevel ikke aller første gang Rosetta ser kometen 67/P Tsjurjumov-Gerasimenko i rommet. Det skjedde for tre år siden, før kometjegeren gikk inn en 31 måneder lang dvale på vei utover mot Jupiters bane i rommet. Da tok Rosetta et bilde av kometen på en avstand av 163 millioner kilometer. Eksponeringstid: 13 timer.

OSIRIS er et av 11 vitenskapelige instrumenter ombord på Rosetta. Sammen skal de undersøke en komet for aller første gang på nært hold. Både kometens overflate, form, masse, tyngdefelt, indre struktur, og dens nærmiljø, som er fylt med gass og støv fra kometen, skal analyseres.

Akkurat nå befinner Rosetta seg i en bane som gjør at romsonden vil bomme på kometen med en avstand på 50 000 kilometer og en fart i forhold til kometen på 800 meter per sekund.

Men tidlig i mai 2014 vil Rosetta foreta en serie kritiske manøvrer som vil senke farten til bare 1 meter per sekund i forhold til 67/P Tsjurjumov-Gerasimenko. I august vil Rosetta befinne seg bare 100 kilometer fra kometen og er klar for å gå inn i bane rundt den.

Nærbilder påkrevd før stevnemøte

I løpet av de neste ukene vil OSIRIS-kameraene og Rosettas navigasjonskameraer ta bilder av 67/P Tsjurjumov-Gerasimenko med jevne mellomrom slik at kometjegerens bane kan finjusteres til stevnemøtet senere på året.

Mellom mai og august vil den 4 kilometer store kometen gradvis vokse i Rosettas synsfelt fra å ha en diameter på mindre enn en pixel, til den fyller mer enn 2000 pixler, med en oppløsning på 2 meter per pixel.

Nærbildene vil gjøre at forskerne kan forstå kometens rotasjonsrate, form og aktivitetsnivå, noe som er helt nødvendig før Rosetta kan gå inn i bane rundt 67/P Tsjurjumov-Gerasimenko.

Etter det vil enda flere nærbilder av kometens overflate hjelpe til med å finne et passende landingssted for sonden Philae, som Rosetta har med seg, og som skal ta prøver av selve kometen. Så langt er landingen planlagt til begynnelsen av november 2014.

Deretter vil Rosetta fortsette å gå i bane rundt kometen og følge den innover mot sola for å se hvordan langveisfareren endrer seg i løpet av ferden.

For en oversikt over tidene for igangsettingen og testingen av de forskjellige instrumentene ombord på Rosetta, se her.

For mer informasjon og bilder fra forskerne og ingeniørene som jobber med Rosetta, se ESAs offisielle Rosetta-blogg.