De første forskningsresultatene fra Rosetta og kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko er nå publisert. De beskriver en liten verden av gass og støv som er i konstant endring etter som den nærmer seg sola.

Resultatene ble publisert i en spesialutgave av Science 23. januar og i Nature 26. januar 2015. Disse dataene ble tatt like før og etter at Rosetta gikk inn i bane rundt 67P i august i 2014.

Forskerne har nå målt og "veid" kometen etter alle fysikkens regler. 67Ps lille del er på 2,6 × 2,3 × 1,8 kilometer og den store delen er på 4,1 × 3,3 × 1,8 kilometer. Selve kometen består av en porøs blanding av is og støv, med en kjerne av isklumper som sitter løst sammen i den lave tyngdekraften.

Sprekker og "gåsehud"

70 prosent av overflaten er nå kartlagt. Unntaket er en del av kometen som ennå ikke har fått sollys. Overflaten er delt opp i 19 regioner som har fått navn etter egyptiske guder, landet der den opprinnelige Rosetta-steinen ble funnet.

Regionene er av fem ulike typer, karakterisert av støv, små groper, store groper, glatt overflate, eller steinaktig overflate.

Nær kometens "nakke", mellom den store og den lille delen, er det en 500 meter lang sprekk. Andre steder har overflaten mindre fordypninger som ser ut som gåsehud. Forskerne vet ennå ikke hvordan disse strukturene har blitt dannet.

Det er også fortsatt et mysterium hvordan kometen endte opp i to sammenhengende deler. De to delene ser ut til å bestå av det samme materialet. Kanskje betyr det at "nakken" ble dannet på grunn av erosjon.

Men kometens uvanlige form kan også skyldes at to mindre kometer som ble dannet i det samme området av solsystemet smeltet sammen. Forskerne håper å få svar på dette ettersom Rosetta og 67P kommer nærmere sola.

Vann, CO og CO2

Rosetta og 67P vil være nærmest sola 13. august 2015. De vil da være et sted mellom Mars og jordas baner, 186 millioner kilometer ute i rommet.

I løpet av de siste seks månedene som Rosetta har fulgt 67P har mengden vann som fordamper fra kometen økt. Det stammer fra isen under overflatelaget av støv.

I juni 2014 fordampet 0,3 liter per sekund fra 67P, mens i slutten av august fordampet det 1,2 liter per sekund. Mye av dette kom fra kometens nakke.

Med vanndampen følger også gasser som karbonmonoksid og karbondioksid. Mengden og typen gasser som kommer fra kometen varierer hele tiden og antas å veksle enda mer ettersom kometen blir varmere.

Støv av natrium

Mye av 67P er dekket av støv. Støvlaget antas å være flere meter tykt enkelte steder og beskytter den porøse iskjernen. Der støvlaget har blitt skrapt bort kommer isen under til syne.

Støvkornene som har blitt analysert er mer enn 0,05 millimeter lange og har et loddent utseende. De inneholder ikke is, men natrium. Det gjør også støvpartikler som befinner seg "løst" ute i rommet, noe som kan tyde på at slikt interplanetært støv stammer fra kometer.

Ettersom 67P nærmer seg sola og blir varmere, sublimerer isen til gass som samler seg i den tynne atmosfæren, eller komaen, som omgir kometen. Større støvpartikler som virvles opp faller tilbake til overflaten.

Forskerne har allerede sett stråler av gass på overflaten av 67P. Disse strålene blåser dyner og mønster i støvet. På en komet finnes det nok ingen annen form for vind som kan lage slike mønstre.

Frem til nå har 67P avgitt mer støv enn gass. En sky av støvkorn svever nær kometen, mens en annen støvsky befinner seg rundt 130 kilometer borte.

Forskerne mener dette er rester etter kometens forrige nærkontakt med sola da 67P var svært aktiv og gassene som fordampet blåste store mengder støv ut i rommet.

Men etter som kometen suste tilbake ut i rommet igjen og ble kaldere, minket produksjonen av gass, og støvet samlet seg i den fjerne skyen. Kanskje vil dette støvet forsvinne etter som mer og mer gass begynner å dannes på veien inn mot sola og blir blåst bort av gassen.

Komaen av gass og støv rundt 67P vokser også hele tiden og interagerer mer og mer med solvinden, strømmen av ladde partikler som sola hele tiden sender ut. Ifølge forskerne kan kometen få både en ionosfære og et magnetfelt.

Det blir helt sikkert mange flere oppdagelser og overraskelser fra 67P og Rosetta etter som de kommer nærmere sola.

Forskerne som jobber med Rosetta blogger hele tiden om sine nye oppdagelser. Du kan lese mer om dem her.