Fredag 27 mars 2015 klokken 22.46 norsk tid ble to nye satellitter i det europeiske navigasjonssystemet Galileo skutt opp fra rombasen i Kourou i Fransk Guyana. Video av oppskytingen her.

Galileo er et europeisk satellittnavigasjonssystem som vil sikre tilgang til nøyaktig posisjonering, tidsangivelse, og rask deteksjon av nødpeilesignaler via satellitt, også for norske brukere.

Det europeiske navigasjonssystemet skal fungere sammen med GPS og gi bedre posisjonering, navigasjon og tidssignaler over hele verden.

Satellitt nummer 7 og 8

De to satellittene som nettopp ble skutt opp er den syvende og åttende satellitten i Galileo. Til slutt skal navigasjonssystemet telle 30 satellitter, med bakkestasjoner over hele verden.

Fredagens oppskyting foregikk med en russisk Sojus-bærerakett, som tok de to satellittene opp til 23 500 kilometers høyde. Tre timer og 48 minutter senere satte en spesiell mekanisme de to satellittene ut i hver sine motsatt rettete baner.

Nå foretar ESA og den franske romorganisasjonen CNES de første testene av de to nye Galileo-satellittene fra CNES' kontrollsenter i Toulouse.

Litt senere vil testingen overtas av Galileos eget kontrollsenteret, som ligger i Oberpfaffenhofen i Tyskland, og Galileos testsenter for satellittene som er i bane, som ligger i Redu i Belgia.

Når utprøvingen er helt ferdig blir de to satellittene satt inn i full drift, fra midten av 2015.

De neste Galileo-satellittene er allerede under bygging, for hele fire nye satellitter til skal skytes opp i år.

Konstellasjonen skyter fart

Fra før er fire såkalte in orbit validation-satellitter skutt opp i Galileo-systemet, samt to full operational capability-satellitter.

De to sistnevnte ble skutt opp i august 2014, men en feil i det øverste trinnet på Sojus-raketten, gjorde at de kom inn i feil baner.

Men nå er banene korrigert og de nyeste testene viser at de to satellittene utfører sine funksjoner bra som deler av det nye navigasjonssystemet.

- Med fredagens vellykkete oppskyting fortsetter utviklingen av Galileos konstellasjon i rommet, sa Jean-Jacques Dordain, ESAs generaldirektør, etter oppskytingen.

Også Didier Faivre, ESAs direktør for Galileo og navigasjonsrelaterte aktiviteter, var fornøyd.

- Med seks nye satellitter forventet i bane før året er omme begynner vi nå å kunne produsere, teste og skyte opp resten av Galileos satellittkonstellasjon på løpende bånd, sa Faivre.

Første tjenester i 2016

Målet er, som bestemt av Europakommisjonen, at de aller første Galileo-tjenestene skal være klar i 2016.

I første omgang blir det en pakke som består av en åpen og gratis tjeneste for satellittnavigasjon for det generelle publikum, en kryptert og privat navigasjonstjeneste for offentlige institusjoner, og en søk- og redningstjeneste som blir en del av det internasjonale  COSPAS SARSAT-systemet.

Når tjenestene er klar vil ansvaret for dem overføres til European Global Navigation Satellite Systems Agency, eller GSA.

Senere vil blant annet en kryptert navigasjonstjeneste for kommersielle aktører komme til. Et full ferdig navigasjonssystem som benytter seg av alle 24 operasjonelle satellitter og de 6 reservesatellittene i Galileos konstellasjon skal stå ferdig til 2020.

Norge er en del av Galileo

Det er ESA som utformer, bygger og tester satellittene i Galileo-systemet, med støtte fra Europakommisjonen. Den operasjonelle fasen blir helt finansiert av Europakommisjonen.

Norge er med i Galileo-samarbeidet, blant annet gjennom sitt medlemskap i ESA. Det nye navigasjonssystemet vil bli viktig for norske brukere innen samferdsel, transport, og fiskeri, men også andre samfunnsfunksjoner der nøyaktig sted- og tidsangivelse er vitalt.

Du kan lese mer om Galileo på norsk her, på engelsk her, og få en animert omvisning av det nye navigasjonssystemet her.