I 2017 er to europeiske romfarere på eller skal skytes opp skal til romstasjonen, og hele ti satellitter skal opp i bane. De fleste av disse satellittene vil bli brukt av norske forskere og etater.

ESAs franske astronaut, Thomas Pesquet, ble skutt opp til den internasjonale romstasjonen i november 2016 og skal bo og jobbe der i nesten seks måneder.

Den 13. januar skal Thomas ut på en syv timer lang romvandring sammen med amerikanske Shane Kimbraugh. De to skal skifte nye adapterplater til batteriene som lagrer strømmen fra romstasjonens enorme solcellepaneler.

Disse batteriene gir strøm til romstasjonen og systemene som sørger for luft, vann og varme til romfarerne.

Som alle andre astronauter har Thomas og Shane trent i årevis på å bevege seg i vektløs tilstand, lære seg alle romstasjonens systemer, inkludert det elektriske, og øve i minste detalj på alt de skal gjøre under romvandringen.

De får hjelp av ESAs italienske astronaut, Luca Parmitano, ved kontrollrommet i Houston. Luca var et halvt år på romstasjonen i 2013 og utførte to romvandringer.

Du kan lese mer om Thomas' romvandring her.

På slutten av året skytes italienske Paolo Nespoli opp for en seks måneder lang ferd på romstasjonen. Det er tredje gang Nespoli er i rommet.

Nye miljøsatellitter og navigasjonssatellitter

Mot slutten av 2017 skytes forskningssatellitten ADM-Aeolus opp. Det nyeste medlemmet i ESAs Earth Explorer-serie skal forske på de store vær- og vindsystemene i atmosfæren ved hjelp av ny laserteknologi.

Forske på atmosfæren, sporgasser som metan, og aerosoler, skal også miljøsatellitten Sentinel-5P gjøre. Den skytes opp i løpet av året.

Det samme gjelder miljøsatellittene Sentinel-2B og Sentinel-3B. Deres tvillinger er allerede i bane og holder øye med henholdsvis vegetasjon, skogdekke, fotosyntese og landbruk og havtemperatur, havfarge, bølgehøyde, og vindhastighet til havs.

Miljøsatellittene i Sentinel-serien blir tvillinger for å doble dekningen og sikre kontinuitet i måledataene. Flere norske etater bruker informasjonen fra Sentinel-satellittene.

I andre halvdel av 2017 skytes også 4 satellitter i det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo opp. Det vil da være 22 satellitter i bane, av 30 planlagte.

Galileo åpnet offisielt i desember 2016 og de første tjenestene blir klar i løpet av året. Du kan lese mer om Galileo her.

Ny satellittplattform for telekommunikasjon

Satellitter i samme serie bygges gjerne på en liknende ramme eller plattform som huser alle instrumentene til satellitten og gir feste for solcellepanelene.

ESA har i sitt program for utvikling av ny telekommunisjonsteknologi, ARTES, fremstilt en ny plattform for mindre telekommunikasjonssatellitter. 

Den nye plattformen heter SmallGEO og retter seg mot det europeiske telekommunikasjonsmarkedet. SmallGEO er heleuropeisk og vil gjøre mindre telekommunikasjonssatellitter raskere og billigere å lage og teste.

Den første satellitten til å bruke SmallGEO-plattformen er spanske Hispasat 36W-1. Den skytes opp 28. januar fra den europeiske rombasen i Kourou i Fransk Gyuana.

Laserkommunikasjon i rommet

SmallGEO skal også brukes til satellittene i ESAs nye laserkommunikasjonssystemet i rommet, European Data Relay System, EDRS.

EDRS vil gjøre det mye raskere å få ned data fra satellitter til jorda. Det vil være spesielt viktig i nødsituasjoner der redningsmannskaper trenger oppdaterte satellittbilder av de rammete områdene.

EDRS-C, den tredje satellitten i EDRS-systemet, skytes opp på slutten av året fra Kourou.

Det blir mer om de to astronautene, de ti satellittene og mye annet på ESA-bloggen i løpet av året. Godt nytt romår!