ESAs Mars-sonde ExoMars 2016 har vært på vei til vår røde naboplanet siden oppskytingen den 14. mars 2016.

Nå har romsonden kommet så langt at den kan skimte målet og har sendt hjem de første bildene av vår røde naboplanet.

Vel fremme i bane vil kameraene ombord på romsonden gi mye skarpere bilder av Mars. Det første bildet av målet er likevel en milepæl for forskerne.

- Bildene viser at kameraet er så følsomt, skarpt og fokuserer så bra som det er ment å gjøre, sier Antoine Pommerol ved Universitetet i Bern i Sveits. Han er en av forskerne som jobber med kameraet.

Ennå tar teleskoper på bakken eller i bane rundt jorda bedre bilder av vår røde naboplanet, men det vil endre seg.

- Fra den andre uken i oktober vil vi få bilder av Mars som overgår det vi kan ta fra jorda, og oppløsningen vil raskt bli enda bedre, sier Nicolas Thomas, hovedforsker på kameraet til ESAs nettsider.

Forbereder mye forskning

I løpet av de 250 millioner kilometerne som gjenstår av ExoMars 2016 sin reise vil forskerne fortsette å ta bilder med romsondens kraftige kamera.

- Alt som vi gjør nå hjelper oss med å kalibrere kameraet før vi kommer frem, for det er mye forskning som skal forberedes, sier Thomas.

ExoMars 2016 sin banesonde, Trace Gas Orbiter (TGO), vil gå inn i bane rundt vår røde naboplanet den 19. oktober 2016 for å forske på sporgassene i Mars-atmosfæren. Spesielt er det metan som er interessant og som TGO vil kunne kartlegge kildene til.

Metan kan dannes av både aktive geologiske såvel som biologiske prosesser, og det store spørsmålet er hva metanet på Mars skyldes. 

Kameraet ombord skal undersøke overflaten og dens geologiske strukturer, for eksempel forårsaket av flytende vann.

Skal teste ny landingsteknologi

Tre dager før TGO går inn i bane rundt Mars slipper romsonden løs Schiaparelli.

Dette romfartøyet skal gå ned i atmosfæren, bremse seg selv ned ved hjelp av varmeskjold, fallskjerm og rakettmotorer, før den svever i lav fart over bakken og lander på den nordlige halvkule på Mars.

Schiaparelli skal hovedsaklig teste ny teknologi for myklanding av større nyttelaster på vår røde naboplanet, men vil også foreta målinger både under og etter landingen. Landingen skjer den 19. oktober 2016.

Får hjelp av alle Mars-sondene

Som vanlig når en ny romsonde ankommer Mars skal romsondene som allerede er på eller i bane rundt planeten hjelpe til.

ESAs Mars Express, som har jobbet i bane rundt vår røde naboplanet i hele 13 år og gjort en lang rekke oppdagelser, vil fange opp signalene fra Schiaparelli under og etter landing.

Derfor ble banen til Mars Express endret i februar 2016 slik at denne romsonden er på rett del av himmelen når Schiaparelli går ned i atmosfæren.

Den 15. juni 2016 sendte NASAs rover Curiosity ut et signal likt Schiaparellis til Mars Express for å prøve ut sambandet mellom Mars-sondene.

Både Mars Express og NASAs tre romsonder i bane rundt vår røde naboplanet vil hjelpe til med å overføre signalene fra Schiaparelli til jorda i de to til fire dagene landingssonden er aktiv på overflaten.

I 2018 skytes roveren i ExoMars-prosjektet opp. Den skal ta prøver ned til to meter under overflaten. For å se ned i bakken har ExoMars-roveren en georadar, WISDOM, som er laget av Forsvarets forskningsinstitutt og testet blant annet på Svalbard.