Med historiens første landing på komet, nye astronauter som jobber på romstasjonen, romfartøy som flyr selv til kjempelaboratoriet i rommet, en serie nye miljøsatellitter, et nytt satellittnavigasjonssystem, romsonder ved alle de innerste planetene i solsystemet, og en bærerakett som er verdens mest brukte, har europeisk romforskning og romindustri vist at de er helt i verdensklasse.

Det er derfor ikke rart at da de europeiske romministrene møttes i Luxemburg 2. desember 2014 ble de enige om å fortsette utforskingen av rommet, på romstasjonen, og videre til månen og til Mars.

De europeiske ministrene som er ansvarlige for sine lands romaktiviteter møtes med jevne mellomrom for å diskutere de viktigste spørsmålene og budsjettene for rommet. Norge var representert ved Arne Benjaminsen, avdelingsdirektør i Nærings- og fiskeridepartementet.

Samarbeidet om romstasjonen fortsetter

Gjennom ESA er Europa og Norge en del av samarbeidet om den internasjonale romstasjonen, sammen med Canada, Japan, USA og Russland.

På romstasjonen drives det store mengder forskning som kun kan gjøres i det vektløse miljøet der, innen blant annet medisin, fysikk, biologi, materialteknologi og kommunikasjonsteknologi. Denne forskningen får nytte på jorda like mye som den gjør i rommet. Derfor ansees romstasjonen som så viktig.

Romstasjonen er også den fremste spydspissen i forskningen som gjøres for å kunne sende mennesker lenger ut i solsystemet, til månen og til Mars.

ESA har bidratt med blant annet forsyningsfartøyene ATV (Automated Transfer Vehicle) og laboratoriemodulen Columbus, samt astronauter, teknologi og forsyninger til utposten i rommet.

På møtet i Luxemburg ble de europeiske romministrene enige om å bruke 800 millioner euro til drift av romstasjonen frem til 2017.

Bo Andersen, administrerende direktør ved Norsk Romsenter, mener det betyr at operasjonssenteret CiRIS i Trondheim vil fortsette på samme nivå som i dag og at ASIM-eksperimentet, der Universitetet i Bergen er sentrale, er sikret finansiering.

ASIM skal blant annet undersøke spesielle lyn og gammaglimt i jordas atmosfære fra romstasjonen. Slike terrestriske gammaglimt er vanskelige å observere fra bakken.

Europeisk Mars-rover ruller videre

Mars er det store målet for romorganisasjonene, også ESA. De europeiske romministrene anså derfor utforskingen av vår røde planet som så viktig at den europeiske roveren til ExoMars-prosjektet fikk en del av budsjettkaka. Denne roveren vil forhåpentligvis fullføres og lande på Mars i 2018.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har utviklet prototypen på en radar til denne roveren som skal se ned i bakken for å lete etter is, vann og liv på vår røde naboplanet.

Det ble også bestemt at ESA skal gå videre med utviklingen av service-seksjonen til det amerikanske romfartøyet Orion, som skal frakte astronauter utenfor jordbane, til månen og en asteroide. Orion hadde nylig sin første oppskyting og test i rommet som var helt vellykket.

NASA sikter også på at en versjon av Orion med bomodul skal ta astronauter helt til Mars for en bemannet ferd i bane rundt vår røde naboplanet en gang på 2030-tallet. En landing av mennesker på Mars vil nok ikke skje før etter det.

En ny bærerakett

Sist, men ikke minst, vedtok romministrene også å starte utviklingen av en ny europeisk bærerakett, Ariane 6. Den skal ta over for Ariane 5, som i dag er verdens mest brukte og pålitelige bærerakett for oppskyting av satellitter, romsonder og annen teknologi.

Moderne samfunn blir bare mer og mer avhengig av installasjoner i rommet som kommunikasjons-, navigasjons- og værsatellitter. I fremtiden vil nok også observering av klima og miljø fra rommet bli viktigere og viktigere. Til det trengs det bæreraketter for oppskyting til bane.

Den nye bæreraketten skal derfor sikre en fortsatt europeisk tilgang til rommet. Men Ariane 6 må bli billigere å produsere og drifte enn Ariane 5. For å gjøre det skal Vega, den europeiske bæreraketten for mindre nyttelaster, videreutvikles med et nytt førstetrinn.

Det nye Vega-trinnet skal også bli startmotorer for Ariane 6, noe som vil holde driftskostnadene for begge bærerakettene nede. I alt er fire milliarder euro satt av til denne teknologiutviklingen.

Dette representerer også muligheter for norske bedrifter. Ifølge Norsk Romsenter har Norge gått inn i Ariane 6-programmet med et foreløpig lavt beløp.

Gjennom dette vil norsk industri være med i konkurransen om å levere teknologi til Ariane 6 og det nye Vega-trinnet. Flere norske bedrifter leverer teknologi til Ariane 5 i dag.

Du kan lese hele ministermøtets resolusjon om de europeiske aktivitetene i rommet her.