ESA underskrev 9. juli 2014 en avtale med selskapene LuxSpace og exactEarth om å bygge en satellitt for sporing av skipstrafikk fra rommet. Norge har hatt en liten satellitt for slik skipsdeteksjon, AISSat-1, siden 2010, og i forrige uke ble etterfølgeren, AISSat-2, skutt opp.

AIS-systemet (Automatic Identification System) ble opprinnelig utviklet for å spore skip slik at kollisjoner kunne unngås. I dag er alle større skip og alle passasjerskip uansett størrelse pålagt av the International Maritime Organization å ha AIS-sender ombord.

AIS-signalet forteller om et skips posisjon, kurs og fart og sender denne informasjonen til andre fartøy, samt stasjoner på land. Men ikke alle kystlinjer er forsynt med AIS-mottakere og signalet kan ikke detekteres når et skip går lenger enn 74 kilometer fra land og forsvinner bak horisonten.

Løsningen er å spore AIS-signalene ved hjelp av satellitt. Satellitter kan dekke store havområder raskt og med jevne mellomrom for hurtig oppdatering. Fra satellittene overføres signalene så til bakkestasjoner for behandling og videresending.
100 kilo tung satellitt

Flere og flere land og organisasjoner er interessert i å holde øye med skipstrafikken ved hjelp av satellitt. Blant dem er the European Maritime Safety Agency. Derfor har ESA nå signert en kontrakt på en mikrosatellitt som skal spore AIS-signaler fra rommet, med muligheter for å bygge en satellitt til.

Avtalen ble signert på Farnborough International Airshow i England av Magali Vaissiere, ESAs direktør for Telecommunications and Integrated Applications, og Jochen Harms, leder for selskapet LuxSpace i Luxemburg.

- Dette programmet er et flott eksempel på en avtale mellom det offentlige og det private for å kunne utvikle og bruke en flåte mikrosatellitter, sier Vaissiere til ESAs nettsider.

LuxSpace skal utvikle og bygge den 100 kilo tunge og 60 x 60 x 70 centimeter store satellitten, som skal skytes opp i 2018.

- Programmet er et viktig steg for LuxSpace for å utvide vår linje av produkter for selskaper og institusjoner over hele verden, sier Harms.

Kontrakt ble også underskrevet med canadiske exactEarth, som blir operatør av den europeiske AIS-satellitten. ExactEarth blir ansvarlig for bakkesegmentet, oppskyting og operasjon i bane, noe som vil bli gjort fra selskapets avdeling i Storbritannia.

- Avtalen er en milepæl i utviklingen av et moderne europeisk system for sporing av skipstrafikk og er bare begynnelsen på et langsiktig samarbeid mellom ESA, LuxSpace og exactEarth, sier Peter Mabson, sjefen for exactEarth.

Norges AISSat-1 var den første AIS-satellitten

Siden det å ha oversikt over skipstrafikken er viktig for et land med lang kystlinje og store havområder, har Norge hatt sin egen AIS-satellitt, AISSat-1, i bane siden 2010.

ESA støttet utviklingen av satellitten i sitt ARTES-program (Advanced Research in Telecommunications). AISSat-1 var et samarbeidsprosjekt mellom blant andre Norsk Romsenter, Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg Seatex.

Mellom 2010 og 2012 sirklet AISSat-1 jorda mer enn 14 500 ganger. For hvert omløp registrerte den norske satellitten rundt 30 000 skip over hele verden.

Å holde øye med skipstrafikken er viktig både for redningsarbeid, ressursforvaltning, suverenitetshevdelse, og deteksjon av oljesøl og annen miljøkriminalitet. Blant annetKystverket, Fiskeriforvaltningen, Forsvaret, og ikke minst Hovedredningssentralen, har hatt mye glede av den norske AIS-satellitten.

AISSat-1 har vært så nyttig at etterfølgeren, AISSat-2, ble skutt opp 8. juli 2014. En annen norsk satellitt, Norsat-1, er også under utvikling av Norsk Romsenter og Kongsberg Seatex, støttet av ESA.

- Utvikingen av en AIS-nyttelast for Norsat-1 i ARTES-programmet åpner nye muligheter for nasjonal skipsdeteksjon blant annet i arktiske farvann, sa Bo Andersen, administrerende direktør for Norsk Romsenter.

Dermed vil erfaringen og kunnskapen som har blitt høstet under utviklingen av nyttelasten til Norsat-1 også komme den nye europeiske AIS-satellitten til gode.