Vikingskipene som krysset Nordsjøen rundt 1200 år tilbake i tid hadde ikke kompass, men brukte sola og stjernene til å navigere med.

Kanskje gjorde såkalte solsteiner det mulig å finne veien også når været var overskyet. I dag mener arkeologene at disse solsteinene var krystall som polariserte lyset slik at de indikerte solas posisjon på himmelen.

Galileo, det nye europeiske satellittnavigasjonssystemet, er nå under intens testing. Da Galileo skulle prøves ut på høye breddegrader, var det bare naturlig at det ble gjort langs en av de gamle vikingrutene over Nordsjøen.

Sammenliknet Galileo med GPS og Glonass

Testen ble utført ombord på den belgiske fregatten Leopold I-F930. Den hadde med seg flere mottakere for navigasjonssignalene fra både Galileos Open Service, som er tilgjengelig for publikum generelt, og Galileos lukkete Public Regulated Service (PRS), som er for spesielt autoriserte brukere.

Fregatten hadde også mottakere for det amerikanske GPS og det russiske Glonass for å kunne sammenlikne og sammenfatte navigasjonssignalene.

- For øyeblikket er Galileo i overgangsfasen mellom validering og full operasjonell fase, vi utfører derfor ulike demonstrasjoner av Galileos tjenester, spesielt innenfor Public Regulated Service, som gir den mest nøyaktige posisjoneringen og tidsangivelsen, sier Miguel Manteiga Bautista, leder for ESAs GNSS (Global Navigation Satellite System) Security Office.

Fra Stavanger til polarsirkelen

Fregatten Leopold I-F930 seilte fra den nederlandske marinebasen Den Helder 4. desember 2014 til Stavanger i Norge.

Der ga den belgiske ambassadøren i Norge, Michel Godfrind, en demonstrasjon av Galileo-testingen til den norske delegasjonen som fikk komme ombord.

Så gikk turen nordover, gjennom dårlig vær med opp til 10 meter høye bølger, til polarsirkelen. Der var fregatten fremme 17. desember før den satte kursen tilbake til marinebasen i Nederland.

Tydelige signaler også i nord

Det er første gang Galileo har blitt testet så langt nord. Utprøvingen ga tydelige bevis på at Galileos signal er stabilt også ved høye breddegrader, der navigasjonssatellittene krysser lavere på himmelen enn lenger sør og det kan være vanskelig å få klare signaler.

Testen var en del av en serie med utprøvinger av Galileo gjort både på land og i lufta sommeren og høsten 2013. Den er et samarbeid mellom Europakommisjonen, ESAs GNSS (Global Navigation Satellite System) Office og flere av ESAs medlemsland som allerede har teknologi til å motta Galileos PRS-signal.

Blant disse var det belgiske forsvarsdepartementet, den britiske romorganisasjonen UK Space Agency og satnav-firmaet Nottingham Scientific Ltd.

Siden dette var første gang teknologi for det lukkete PRS-systemet ble brukt utenfor EUs grenser, og omfattet partnere fra flere ulike land og industrisektorer, var de sikkerhetsmessige utfordringene for å gjennomføre testen betydelige.

Vil styre utviklingen av Galileo

- Denne utprøvingen er en sann milepæl på veien til å vise at Galileos PRS-system kan brukes på mange forskjellige plattformer, sier David Parker, leder for UK Space Agency.

De første resultatene ser lovende ut. Nå har Galileos OS og PRS-signaler vist at de kan mottas til og med under krevende maritime forhold på høye breddegrader.

Denne testen vil være med på å styre utviklingen av Galileo i årene som kommer.