Forsikring til bønder utbetales raskere på grunn av satellitt

Risavlinger i Sør-India sett av radarsatellittene Sentinel-1. Rødere farge viser dårligere avling. Sentinel/Copernicus/RIICE/TNAU
Risavlinger i Sør-India sett av radarsatellittene Sentinel-1. Rødere farge viser dårligere avling. Sentinel/Copernicus/RIICE/TNAU

Data fra de europeiske miljøsatellittene Sentinel-1 gjør at tørkerammete bønder i India får utbetalt forsikringen sin raskere.

Den sør-indiske staten Tamil Nadu har 68 millioner innbyggere. Nesten 1 million av disse lever av å dyrke ris, en plante som trenger mye vann, spesielt i begynnelsen av vekstsesongen.

Men Tamil Nadu er rammet av den verste tørken på 140 år. Det gjør at risavlingene har sviktet, med store sosiale og økonomiske følger.

Derfor har de to radarsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B tatt bilder av de tørkerammete områdene og sviktende avlingene slik at forsikringsselskapet Agricultural Insurance Company of India kan utbetale forsikring til risbøndene i Tamil Nadu så raskt som mulig.

Allerede har mer enn 200 000 risbønder fått utbetalt forsikringene sine.

Skal også brukes til å beregne størrelsen på avlinger

- Å vurdere skadene ved hjelp av satellitteknologi innfører mye objektivitet til forsikringsprogrammet for avlinger, sier Malay Kumar Poddar, sjef for Agricultural Insurance Company of India til ESA.

Utover å oppdage hvilke avlinger som er gått tapt, ønsker forsikringsselskapet også å beregne størrelsen på avlingene som bøndene får når sesongen er over.

Risåkre (i blått, rødt og lilla) i Tamil Nadu i India sett av Sentinel-1. Skog synes i gult og grønt. Sentinel/Copernicus/RIICE/TNAU
Risåkre (i blått, rødt og lilla) i Tamil Nadu i India sett av Sentinel-1. Skog synes i gult og grønt. Sentinel/Copernicus/RIICE/TNAU

Nettopp dette skal det tyske-sveitsiske initiativet Remote-Sensing based Information and Insurance for Crops in Emerging Economies (RIICE) gjøre, ved å kombinere radarbilder fra Sentinel-1-satellittene med matematiske modeller av risavlinger.

Samarbeidet omfatter også International Rice Research Institute, indiske myndigheter og universiteter, og ble startet av Francesco Holecz ved det sveitsiske firmaet sarmap.

- Siden Sentinel-satellittene gir ofte og jevnlig dekning, og dataene fra dem er gratis, raskt og enkelt tilgjengelig, og av høy kvalitet, har de bidratt mye til å gjøre overvåking av risavlinger ved hjelp av satellitt praktisk mulig, sier Francesco til ESA.

Finner raskere hvor tørken har rammet

Også myndighetene i Tamil Nadu er fornøyde med satellittdataene fra Sentinel-1 og samarbeidet om beregningen av risavlingene.

- Satellitteknologien vi har fått tilgang til gjennom RIICE gjør det mulig å anslå tap av risavlinger og skade på jordbruksområder raskere og på en mer gjennomsiktig måte, sier Gagandeep Singh Bedi, statssekretær for regjeringen i Tamil Nadu.

Dette viste seg å være spesielt nyttig under forrige vekstsesong for å påvise hvilke landsbyer og områder i den sør-indiske staten som hadde blitt rammet av tørke.

- Dermed ble satellitteknologien nyttig for bøndene, fordi de fikk behandlet sine forsikringssaker på rekordtid, sier Gagandeep til ESA.

Nettverket av forskere, bedrifter og myndigheter startet av Francesco ved sarmap jobber også med samarbeidspartnere i andre land for å utvikle metoden videre.

For eksempel skal Tamil Nadu Agricultural University og International Rice Research Institute på Filippinene bruke metoden for å anslå risavlinger på slutten av årets vekstsesong.

- Vi mener at denne teknologien kan hjelpe myndighetene til å få mer objektive og transparente data over risavlinger slik at de raskt kan finne ut hvor bønder har blitt rammet av naturkatastrofe, sier Sellaperumal Pazhanivelan ved Tamil Nadu Agricultural University.

Holder øye med havområdene for Norge

Siden Sentinel-1-satellittene er radarsatellitter, kan de se gjennom skyer og dårlig vær, uansett lysforhold og årstid. Det er nyttig i subtropiske og tropiske strøk som India og Tamil Nadu, der det er mye skyer og regntid i deler av året.

Men dette er også nødvendig på høyere breddegrader og i polområdene, som har både mye vær og langvarig vintermørke. Derfor er data fra Sentinel-1-satellittene mye brukt av norske etater, organisasjoner, bedrifter og forskere.

For Norge overvåker Sentinel-1-satellittene blant annet havområdene, skipstrafikk, havis, oljesøl, fiskeriaktiviteter og mer.

Data fra de to radarsatellittene brukes også til å undersøke isbreer, jordskjelvområder, rasfare, nedsynking av bygninger og rørledninger, samt mye annet.