Ennå er målet til ESAs romsonde Rosetta, kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, bare et lite glimt på stjernehimmelen, men kometen har allerede gitt forskerne den første overraskelsen.

Da Rosetta tok bilde av kometen den 30. april 2014 hadde en sky av støv og gass begynt å lyse rundt kometen.

En slik sky av støv og gass oppstår når kometer nærmer seg sola og is, gass og støv begynner å fordampe fra overflaten. Skyen kalles for kometens koma. Når kometen er nærmest sola strekkes komaen ut til en lang, lysende hale.

Den 4. juni tok Rosetta et nytt bilde av 67P for å finjustere banen sin mot kometen, som da var 430 000 kilometer borte fra romsonden.

Men de nye bildene viser at kometens koma har roet seg betraktelig og at den reflekterer mindre lys nå enn på de forrige bildene.

Raske endringer

- Kometen er nesten innen rekkevidde, og lærer oss at nå kan vi forvente oss nesten hva som helst, sier Holger Sierks ved Max Planck-Instituttet for solsystemforskning i Tyskland.

Det er ikke uvanlig at kometer varierer i aktivitet og lysstyrke som 67P, men det er første gang forskerne ser disse endringene på så nært hold.

Fordi kometer ikke er helt runde, men kan være ganske klumpete i fasong, kan fordampingen fra dem og dermed også deres aktivitetsnivå variere mye over tid.

Bildene fra Rosetta ble tatt med bare seks ukers mellomrom og viser hvor raskt en komet kan endre seg.

Måler allerede nå kometen

Siden ESAs kometjeger Rosetta våknet fra dvale i rommet i januar i år, har kameraene ombord blitt slått på og grundig testet. Bildene fra kameraene brukes nå til å finjustere kursen mot kometen.

Det blir gjort ved hjelp av en serie manøvrer og fyring av rakettmotorene på helt bestemte tidspunkt for at romsonden skal kunne nærme seg kometen riktig og gå inn i bane rundt den i august.

Rosetta har nå utført fire slike manøvrer og har seks til. Den siste blir gjort 6. august 2014. Da vil Rosetta befinne seg bare 100 kilometer fra kometen 67P og gjøre mer komplekse manøvrer for å lirke seg enda nærmere.

Nå er kometjegeren rundt 165 000 kilometer borte fra sitt mål, men instrumentene ombord har allerede begynt å samle inn data om kometens aktivitet og utvikling.

Instrumentene måler blant annet komaen og farten som vann og gasser, som for eksempel karbondioksid, blir produsert på og hvordan dette endrer seg over tid. Slike målinger vil gi kunnskap om den kjemiske sammensetningen av kometens overflate og indre.

Rosettas instrumenter måler også hvordan kometens koma påvirkes av solvinden, strømmen av ladde partikler som sola hele tiden sender ut og som strekker seg til solsystemets yttergrenser.

Senere, når Rosetta kommer enda nærmere 67P vil romsonden begynne å ta prøver av gass- og støvpartikler fra komaen og analysere dem i instrumentene ombord.

- Det kjennes fantastisk å endelig motta forskningsdata fra Rosetta etter 10 års reise ut i rommet, variasjonen i aktivitet vi nå ser forteller oss at kometen har sin egen personlighet, noe som bare gjør oss enda mer ivrige etter å få vite mer, sier Matt Taylor, ESAs prosjektforsker for Rosetta.

Nye bilder fra Rosetta hver uke

I dag er den rundt 4 kilometer lange kometen synlig som bare et eneste bildepunkt i Rosettas fotografi av stjernehimmelen. Men i løpet av de neste ukene vil kometen vokse i romsondens synsfelt.

I begynnelsen av juli vil kometen fylle fem bildepunkter. Bare en måned senere, tidlig i august, vil 67P ta opp hele 500 bildepunkter.

Neste foto fra Rosetta er forventet rundt 3. juli. Etter det vil nye bilder fra kometjegeren bli publisert hver uke. De vil først bli lagt ut i Rosettas bildegalleri og på Rosettas egen blogg.

I november skal Rosetta lande romsonden Philae på overflaten av kometen 67P. Det blir første gang mennesker lander en romsonde på en komet. Dette gjøres for å få vite mer om kometer og solsystemet tilblivelse og utvikling.

Du kan lese mer om Rosetta her.