Det første intense kapittelet i historien om ESAs kometjeger Rosetta fikk en eventyrlig slutt i kveld da den europeiske romorganisasjonen mottok det første signalet fra Rosetta etter at den har vært i dvale i rommet i hele 31 måneder.

Rosetta skal undersøke kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko, hvor romsonden blir den aller første til å gå inn i bane rundt en komet, lande en sonde på overflaten, og følge kometen på dens ferd innover mot sola.

Kometer er rester fra den gang solsystemet og planetene ble dannet og kan gi mye informasjon om hvordan dette skjedde. Forskerne mener også at kometer brakte vann til jorda da de bombarderte planeten tidlig i dens historie.

Kanskje hadde kometene også med seg de første organiske molekylene som utviklet seg til liv på jorda. Det er dette Rosettas undersøkelser av kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko skal gi svar på.

I direktesending på internett

Siden Rosetta ble skutt opp i 2004, har kometjegeren flydd forbi jorda for å få ekstra energi fra planetens tyngdefelt tre ganger, og forbi Mars en gang. På veien utover mot Jupiters bane, der kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko befinner seg, undersøkte Rosetta asteroidene Steins og Lutetia.

Men i juni 2011 ble Rosetta lagt i dvale for å spare på ressursene mens den fortsatte utover i solsystemet til en avstand av 800 millioner kilometer borte fra sola.

Nå er Rosettas bane “bare” 673 millioner kilometer fra sola og der er det nok sollys til at kometjegeren kan vekkes opp igjen.

Derfor var Rosetta stilt inn på å våkne klokken 11 norsk tid 20. januar 2014. Kometjegeren varmet først sakte opp navigasjonsinstrumentene sine, stoppet sitt eget spinn, vendte solcellepanelene mot sola og antennen mot jorda for å sende signal om at den hadde overlevd den fjerneste delen av sin reise.

Det første signalet fra Rosetta ble mottatt av NASAs bakkestasjon i Goldstone i California klokken 19.18 norsk tid 20 januar 2014. Like etter ble signalet bekreftet av ESAs kontrollrom i Darmstadt i Tyskland og jubelen brøt løs blant de mange som ventet spent på å høre fra Rosetta.

Mer enn 12 000 seere fra hele verden fulgte sendingen fra ESAs kontrollrom direkte på internett. Da signalet var mottatt tvitret Rosetta “Hallo verden!” på flere språk.

Kometjegeren er tilbake!

- Vi har fått kometjegeren vår tilbake, sier Alvaro Giménez, ESAs Director of Science and Robotic Exploration i ESAs pressemelding om Rosetta i kveld.

Ifølge Giménez vil Rosetta nå ta kometforskning til et nytt nivå og videreføre suksessen til ESAs romsonde Giotto, som tok de første bildene av en komets kjerne da den passerte Halleys Komet i 1986.

- Etter en intens dag er vi svært glade for at Rosetta nå er våken og i gang, legger Fred Jansen, ESAs Rosetta mission manager til.

Ifølge Matt Taylor, ESAs Rosetta project scientist, har andre kometsonder kun klart å fange opp korte øyeblikk av kometers liv, mens Rosetta, som skal følge en komet tett over et helt år, vil gi unik innsikt i en komets atferd, og hjelpe forskerne å finne ut hvilken rolle de spilte i dannelsen av solsystemet.

Men først må Rosetta og dens instrumenter testes grundig for å sjekke at alt er i orden. Så vil de 11 instrumentene på kometsonden og de 10 instrumentene på landingssonden bli skrudd på og gjort klar for å undersøke sitt mål, kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko.

- Vi har noen travle måneder foran oss for å forberede romsonden og dens instrumenter for utfordringene det er ved å befinne seg nær en aktiv komet over lengre tid, en komet som vi faktisk ikke vet så veldig mye om til Rosetta kommer frem dit, sier Andrea Accomazzo, ESAs Rosetta operations manager.

Første landing på en komet

De første bildene av 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko forventes i mai 2014 når Rosetta vil befinne seg rundt 2 millioner kilometer fra kometen. Mot slutten av mai vil romsonden gjøre en stor manøver for å komme i riktig posisjon til den skal inn i bane rundt kometen i august 2014.

Etter at Rosetta har gått inn i bane rundt 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko vil kometjegeren kartlegge kometens overflate i to måneder og måle dens masse, form, tyngdefelt, gasser og atmosfære, samt undersøke hvordan den påvirkes av og samspiller med solvinden, strømmen av partikler fra sola som når langt utenfor Plutos bane og som påvirker alle himmellegemene i solsystemet.

Ved hjelp av disse dataene vil forskerne så velge et landingssted for den 100 kilo tunge sonden Philae som Rosetta har med seg. Landingen er så langt satt til 11. november 2014 og det blir den aller første gangen en sonde lander på en komet!

Siden tyngdekraften på den 4 kilometer lange kometen er svært lav, vil Philae skyte ut harpuner og skruer etter at den lander for å unngå å “dabbe” ut i rommet igjen.

Blant de mange målingene som Philae skal gjøre er å ta nærbilder av området rundt landingsstedet og kometens overflate, analysere den kjemiske sammensetningen og eventuelle organiske forbindelser, samt bore seg ned til 23 centimeter under overflaten på kometen og ta prøver derfra.

Fast kometfølge i mer enn ett år

Etter det vil Rosetta fortsette å gå i bane rundt 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko mens kometen forsetter mot sola for å undersøke hva som skjer når kometen varmes opp og dens overflate begynner å fordampe.

13. august 2015 vil 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko befinne seg nærmest sola i sin bane, rundt 185 millioner kilometer borte fra sola, et sted mellom banene til jorda og Mars. Rosetta vil følge kometen ut 2015 idet den fortsetter bort fra sola og blir mindre aktiv.

- Fordi vi skal utforske det ukjente territoriet til kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko , har vi mange utfordringer foran oss i året som kommer, og jeg er sikker på at det blir mange overraskelser for oss, men i dag er vi bare ekstremt glade for at vi igjen er på talefot med kometjegeren vår, avslutter Matt Taylor.

Både norske forskere og norsk romindustri har bidratt til Rosetta.