Fra magnetfeltet i rommet til jordas indre

De tre satellittene i Swarm går i polare baner og undersøker jordas magnetfelt. (Foto: ESA/ATG medialab)
De tre satellittene i Swarm går i polare baner og undersøker jordas magnetfelt. (Foto: ESA/ATG medialab)

De tre satellittene som utgjør Swarm skal undersøke styrken, retningen og variasjonen i jordas magnetfelt, og hvordan dette påvirker jorda.

Magnetfeltet dannes av flytende jern som spinner dypt nede i jordas indre. Uten magnetfeltet ville planeten blitt bombardert med stråling fra sola og annen kosmisk stråling fra lenger ute i universet.

Alt liv på jorda avhenger av magnetfeltet, men nå holder magnetfeltet på å bli svakere. Hvorfor dette skjer er en av de mange mysteriene som Swarm skal gi svar på.

Du kan lese mer om hva Swarm skal gjøre her.

Her er en video som viser hvordan jordas magnetfelt beskytter planeten.

Fulgt fra Svalbard

Før opppskytingen ble de tre Swarm-satellittene pakket så tett sammen som mulig i vertikal stilling og omgitt av bærerakettens hode.

Fredag 22. november 2013 klokken 13:02 norsk tid ble den russiske bæreraketten med de tre satellittene skutt opp fra kosmodromen i Plesetsk, nordvest i Russland.

90 minutter senere ble den lille satellittsvermen sluppet ut i rommet i polar bane i 490 kilometers høyde. Satellittstasjonen på Svalbard og i Kiruna i Sverige fikk kontakt med dem bare noe minutter etterpå.

Swarm ble skutt opp 22. november 2013 fra Plesetsk i Nordvest-Russland. (Foto: ESA/S. Corvaja)
Swarm ble skutt opp 22. november 2013 fra Plesetsk i Nordvest-Russland. (Foto: ESA/S. Corvaja)

Da var gleden og lettelsen stor i ESAs kontrollrom ved ESOC-senteret i Darmstadt i Tyskland.

- Alt gikk bra og jeg er veldig glad og stolt over innsatsen til hele teamet, sa Juan Piñeiro, Spacecraft Operations Manager for Swarm, til ESAs nettsider.

Her er en video av oppskytingen.

Gleder seg til å begynne på oppdraget

Natt til lørdag 23. november var alt klart for at de tre satellittene kunne folde ut sine fire meter lange armer der måleinstrumentene sitter.

Under hele helgen ble de ulike systemene ombord for elektrisitet, oppvarming, navigasjon, høydemåling og databehandling slått på og testet.

Klokken 20:30 søndag kveld 24. november kunne en glad Flight Operations Director, Pier Paolo Emanuelli, erklære at kommisjonsfasen, den andre fasen i en satellitts liv, for påbegynt.

Fra ESAS kontrollrom i Darmstadt i Tyskland. Her under øvelse for oppskytingen av Swarm. (Foto: ESA/F. Diekmann)
Fra ESAS kontrollrom i Darmstadt i Tyskland. Her under øvelse for oppskytingen av Swarm. (Foto: ESA/F. Diekmann)

- Swarm har hatt en problemfri start og fungerer over all forventning, nå gleder vi oss til å begynne på et fantastisk oppdrag, sa Emanuelli til ESAs nettsider.

Du kan lese bloggen til ESAs teknikere og forskere innen jordobservasjon (forskning på jordas store systemer) her.

Unike målinger av magnetfeltet

I kommisjonsfasen vil Swarms instrumenter bli nøye kalibrert og bekreftet i ulike høyder og posisjoner. Satellittene vil også gå inn i sine permanente baner.

To vil fly parallelt i en høyde på 460 kilometer, mens den tredje vil fly over dem, 530 kilometer over bakken.

Jordas magnetfelt beskytter planeten og alt liv mot kosmisk stråling, og dannes av prosesser dypt nede i jordas indre. (Foto: ESA/ATG medialab)
Jordas magnetfelt beskytter planeten og alt liv mot kosmisk stråling, og dannes av prosesser dypt nede i jordas indre. (Foto: ESA/ATG medialab)

Der skal den lille satellittsvermen måle og undersøke ulike sider ved jordas magnetfelt, dens interaksjon med solvinden (som skaper nordlyset), og prosessene dypt nede i jorda som er opphavet til magnetfeltet.

Oppdraget skal vare i fire år. I løpet av den tiden vil forskerne få unike målinger gjort over lengre tid av jordas magnetfelt for å kunne lage mer nøyaktige modeller og simuleringer.

Her er en video som viser de tre satellittenes baner.

En av ESAs miljø- og klimasatellitter

Swarm er den fjerde av ESAs Earth Explorers til å bli skutt opp. Dette er en serie med satellitter som undersøker jordas miljø og klima.

Den første satellitten i serien, GOCE, målte jordas tyngdefelt. Det er nødvendig for å få helt nøyaktige høydemålinger, som trengs innen blant annet transport og konstruksjon. Innen forskning behøves slike data for å kunne måle havnivå og istykkelse.

ESAs Earth Explorer SMOS måler fuktigheten i jordsmonnet og saltholdigheten i havoverflaten. Illustrasjon: ESA
ESAs Earth Explorer SMOS måler fuktigheten i jordsmonnet og saltholdigheten i havoverflaten. Illustrasjon: ESA

De to påfølgende Earth Explorers, CryoSat og SMOS, måler henholdsvis tykkelse og areal av polarisen, og fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet og havstrømmene. Det gir ytterligere informasjon om tilstanden til planeten og dens store systemer.

Den neste Earth Explorer som skal skytes opp er ADM-Aeolus. Denne satellitten skal undersøke jordas atmosfære og store vindsystemer. Du kan lese mer om Earth Explorers her.