Global oppvarming på dypt vann?

Havet, som jordas andre store miljøsystemer, er i endring. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Havet, som jordas andre store miljøsystemer, er i endring. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Målinger av verdens havoverflatetemperatur viser en klar stigning i løpet av de siste 30 år. Men de siste 15 årene har stigningen vært mindre enn forventet.

Dette betyr likevel ikke at den globale oppvarmingen har bremset opp, men at det har skjedd endringer i hvordan energien fordeler seg i verdens klimasystemer, spesielt hvordan havene lagrer varme.

Video av overflatetemperaturen i Middelhavet, målt med satellitt.

Energiutveksling til havdypet

Flere satellitter har instrumenter som måler overflatetemperaturen i verdenshavene. Slike målinger er viktige for å få bedre meteorologiske og oseanografiske varsler, samt for å få data til klimaforskning.

Målinger foretatt lokalt og ved hjelp av satellitt viser at havtemperaturen har økt raskt siden 1970-tallet, i samsvar med den globale temperaturøkningen.

Men de siste 15 årene har farten på temperaturøkningen i havoverflaten avtatt, mens andre klimavariabler, som økningen av karbondioksid i atmosfæren, stigningen av havnivå, og minskingen av havis i Arktis, ikke har bremset opp på samme måte.

Lagrer verdens havdyp varme fra overflatevannet? Hva vil skje når denne varmen frigjøres? (Foto: Colourbox)
Lagrer verdens havdyp varme fra overflatevannet? Hva vil skje når denne varmen frigjøres? (Foto: Colourbox)

Forskerne lurer på om denne “utjevningen” i økningen av havets overflatetemperatur skyldes endringer i utvekslingen av energi mellom det varme vannet på overflaten og det kaldere vannet på dyp større enn 700 meter.

Kanskje “gjemmer” varmen seg på dypt vann.

Forlenger dataseriene til fortiden

Stemmer dette, vil det varme vannet i havdypene ikke holde seg der for alltid. Forskerne mener at denne varmen kan komme til å stige til overflaten senere, eller påvirke andre klimasystemer, som verdens havnivå eller havstrømmer.

For å kunne forstå hva som skjer med havoverflatetemperaturen trenger klimaforskerne så lange serier som mulig av data over utvekslingen av energi i verdens klimasystemer.

Global havtemperatur målt ved hjelp av  satellitt i april 2013. Grafikk: NOAA (Foto: (NOAA))
Global havtemperatur målt ved hjelp av satellitt i april 2013. Grafikk: NOAA (Foto: (NOAA))

Nettopp dette kan satellitter hjelpe til med, men målinger av temperaturen på dypt hav har ikke blitt utført så lenge som det målinger av overflatetemperaturen har.

Derfor skal ESAs Klimaendringsinitiativ (Climate Change Initiative, CCI) analysere data fra tidligere satellitter for å kunne bruke satellittbasert informasjon helt tilbake til 1980-tallet.

Dette vil gjøre det mulig for forskerne å kombinere informasjon om havoverflatetemperatur fra satellitter med målinger foretatt i havet, for å kunne få et bedre og mer komplett bilde av endringene i energiutveksling som har skjedd i havet de siste tiårene.

Flere miljøsatellitter på vei

Dette er bare et av de mange temaene som ble diskutert under Klimainitiativets møte ved ESAs Senter for jordobservasjon i Frascati i Italia tidligere i februar 2014.

ESA begynte de første satellittmålingene av havoverflatetemperatur i 1991 med jordobservasjonssatellitten ERS-1, og deretter med satellittene ERS-2 og Envisat.

Den nye miljøsatellitten Sentinel 3 skal måle topografi, temperatur og farge på både havet og landjorda. (Foto: (Illustrasjon: ESA/Huart))
Den nye miljøsatellitten Sentinel 3 skal måle topografi, temperatur og farge på både havet og landjorda. (Foto: (Illustrasjon: ESA/Huart))

Satellittmåling av den globale havoverflatetemperaturen vil fortsette med Sentinel 3, som skal skytes opp i slutten av 2014.

Denne satellitten er en del av Copernicus, det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet.