Grand finale for kometsonden Rosetta i september

Den europeiske kometsonden Rosetta nærmer seg kometen 67P i august 2014. (Ikke i rett skala) (Foto: ESA/ATG medialab/Rosetta/NavCam)
Den europeiske kometsonden Rosetta nærmer seg kometen 67P i august 2014. (Ikke i rett skala) (Foto: ESA/ATG medialab/Rosetta/NavCam)

Kometsonden Rosetta har hatt en eventyrlig suksess ved kometen 67P og målt og "veid" kometen etter alle vitenskapens regler. Rosetta har til og med fått sin egen film.

Rosetta sendte også ut landingssonden Philae i november 2014, for den aller første landingen i menneskehetens historie på en komet.

Ved hjelp av Rosetta har forskerne undersøkt kometens overflate, atmosfære og indre. De har også prøvd å få svar på det store spørsmålet som Rosetta ble sendt ut for å løse: Kom vannet og kanskje også livet på jorda hit med kometer?

Uansett hva svaret er, vil det vi lærer om 67P fortelle oss mye, ikke bare om kometer, men om forholdene slik de var da solsystemet ble til. (For mer om Rosettas funn, se videoene nedenfor.)

Men den 30. september 2016 er eventyret over. Da skal Rosetta selv gå inn for landing på kometen.

Kald og sliten

Rosetta har gått i bane rundt 67P i to år og fulgt dens ferd inn mot sola og tilbake ut i rommet igjen.

Men nå er kometen så langt borte fra sola at Rosetta ikke lenger får nok lys til å holde varmeanlegget sitt i gang. Det er nødvendig for at instrumentene og kommunikasjonssystemene ombord skal fungere.

I tillegg er det ikke å komme bort fra at romsonden og instrumentene dens nå er mer enn 12 år gamle. Rosetta hadde nemlig en romferd på over 10 år for å komme frem til målet.

Ikke minst har Rosetta tilbrakt hele to år i den støvfylte skyen rundt kometen, som minst en gang har fått romsonden til å gå inn i sikker modus for å unngå skade.

Slutten på kometsonden, begynnelsen på analysen

Nå vil den siste landingen gi forskerne målinger like ved kometen som det ikke er mulig å få gjort på andre måter.

- Vi ønsker selvsagt å få utført så mange observasjoner som mulig før vi går tom for strøm, sier Matt Taylor, ESAs prosjektforsker for Rosetta, til ESA.

Landingssonden Philae slippes fra moderfartøyet Rosetta for å lande på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko onsdag 12. november 2014. Illustrasjon: ESA/ATG medialab
Landingssonden Philae slippes fra moderfartøyet Rosetta for å lande på kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko onsdag 12. november 2014. Illustrasjon: ESA/ATG medialab

Selv om 30. september vil være slutten på kometsondens arbeid, vil forskerne nå ha rent fokus på målingene fra Rosetta.

- Vi har årevis med arbeid foran oss for å analysere alle dataene, sier Taylor.

Inn i uregelmessige og risikable baner

I august 2016 vil kontrollrommet i Tyskland endre Rosettas bane rundt 67P slik romsonden kommer nærmere og nærmere kometen.

- De siste seks ukene vil bli de mest utfordrende for da vil vi fly i svært bratte baner, noe som på mange måter er mer risikabelt enn selve landingen, sier Sylvain Lodiot, ESAs sjef for styringen av Rosetta.

Jo nærmere Rosetta kommer kometen, jo sterkere vil dens ujevnt fordelte tyngdekraft påvirke romsonden, og jo flere endringer må kontrollrommet gjøre på romsondens bane.

Når Rosettas nye bane er rundt 20 kilometer fra overflaten vil kometsonden bli styrt en siste ferd ned mot kometen. Selve landingen vil ta cirka 12 timer.

Vil ikke kunne se jorda

Stedet som Rosetta skal lande på er ennå ikke bestemt, men flere av regionene som Rosetta har kartlagt på 67P er under vurdering.

Landingen vil skje i en fart på 50 centimeter per sekund, eller rundt halvparten av hastigheten som Philae hadde da den landet på 67P i november 2014.

I overensstemmelse med reglene for avslutning av romsonder vil alle instrumenter og kommunikasjonssystemer på Rosetta bli slått av før den står på overflaten.

Selv om Rosetta hadde kunnet vært "på" etter landingen, vil den mest sannsynligvis, på grunn av kometens uregelmessige form, ikke kunne se og dermed heller ikke kommunisere med jorda.

Rosetta fortsetter sin forskning på kometen 67P frem til den store finalen i september.

Powered by Labrador CMS