Månen kan bli det neste store målet for romfarere. Nå inviterer ESA bedrifter i Norge og resten av Europa til å komme med forslag til teknologi som kan brukes på månen.

Den første månelandingen i 1969 er et av de største øyeblikkene i den bemannete romfartens historie.

Men det har ikke vært mennesker på månen siden romfarerne på Apollo 17 dro tilbake til jorda i 1972.

Etter Apollo-programmet har flere banesonder, rovere og landingssonder utforsket månen.

Her finnes det is som kan bli til vann eller oksygen, metaller og mineraler som kan brukes til bygge boenheter eller annet utstyr, og overflatematerialer som kan beskytte mot kosmisk stråling og solstormer.

Månebase kan overta for romstasjonen

Fortsatt er det mye vi ikke vet om månen og dens historie, som er sterkt knyttet sammen med jorda og utviklingen av liv her.

Det store målet for den internasjonale bemannete romfarten er uten tvil Mars. Forberedelsene til denne ferden er for lengst i gang.

Men å komme seg til Mars er svært krevende, og det er ennå mange spørsmål som må besvares og mye teknologi som må utvikles før vi kan dra dit.

Kanskje vil det å lande romfarere på månen, for blant annet å forske på effekten av lange opphold i rommet og hvordan en base kan bygges på et annet himmellegeme, bli nødvendig for å dra til Mars.

Ikke minst vil en base på månen være et unikt miljø for forskning, utvikling og testing, både for det private næringsliv og offentlige forskningsinstitusjoner, som det ikke er mulig å gjøre på jorda.

I dag er det den internasjonale romstasjonen som tilbyr slik forskning i rommet. Men en gang etter 2024 vil romstasjonen ikke lenger være i bruk.

En permanent base på månen vil kunne overta mange av funksjonene som romstasjonen har i dag, samt gi nye muligheter fordi den ligger lenger ute i rommet.

Til månen med norsk og europeisk industri

Dagens teknologi vil kunne lande romfarere på månen, men det vil koste mye penger og ressurser.

Hvordan skal romfarerne komme seg til månen og bygge en base der? Hvordan skal de bevege seg rundt og kommunisere med hverandre og jorda?

ESA ønsker å finne ut av dette i samarbeid med industrien og det private næringslivet i Norge og resten av Europa.

Kanskje har industrien i Norge og Europa allerede teknologien, som roboter, programvare, satellittkommunikasjon, 3D-printing og liknende, som trengs for at romfarere skal kunne bo og jobbe på månen?

Hva slags teknologi bør ESA investere i eller bidra med for å videreutvikle til månefarere?

For å få en oversikt over dette inviterer ESA nå bedrifter i alle sine medlemsland, inkludert Norge, til å komme med forslag til teknologi som kan bli nyttig på månen.

Alle teknologisektorer kan bidra

Det er heller ikke bare romindustribedrifter som oppfordres til å komme med forslag til måneteknologi. ESA ønsker seg forslag fra bedrifter i alle mulige teknologiske sektorer.

ESA støtter i dag hundrevis av prosjekter der teknologi som er i bruk på jorda videreutvikles til bruk i rommet, til for eksempel satellitter, romsonder, rovere, romfarere eller bakkekontroll.

En slik teknologioverføring fra jorda til rommet (og omvendt) kan gi helt nye produkter og tjenester, med stort potensial for vekst.

Blir månen det neste industrieventyret for Europa?

Du finner mer informasjon om hvordan du kan sende inn forslag til ESA her og her.