Her skal russisk-europeisk romfartøy lande på Mars

Schiaparelli lander på Mars 19. oktober 2016 for å teste ny landingsteknologi. Dette er en del av det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars. ESA (Foto: ESA/ATG medialab)
Schiaparelli lander på Mars 19. oktober 2016 for å teste ny landingsteknologi. Dette er en del av det russisk-europeiske samarbeidsprosjektet ExoMars. ESA (Foto: ESA/ATG medialab)

Har du lyst til å være med og påvirke hva ESA skal satse på i fremtiden, bli med på møte hos Norsk Romsenter i Oslo den 10. september. Påmelding før 28. august her.

Den 19. oktober 2016 suser ESAs romfartøy Schiaparelli inn i Mars-atmosfæren.

Landingen er lagt til Meridani Planum, en slette på det sørlige høylandet nær ekvator. Her er det få kratere som kan sette landingen i fare, samt det er flatt og relativt fritt for høye klipper og store kampesteiner. (Se også video nedenfor.)

Vitenskapelig er området også interessant. Her finnes geologiske formasjoner som tydelig har blitt dannet av rennende vann. Tidligere undersøkelser med banesonder, som ESAs Mars Express, viser at overflaten har både leiresedimenter og sulfater dannet av vann.

Derfor har den amerikanske roveren Opportunity forsket i Endurance-krateret i Meridani Planum de siste fem årene.

Tester landing av tunge nyttelaster

Nå får altså Opportunity selskap, om enn på en slette et stykke fra Endurance-krateret, og kun så lenge batteriene på Schiaparelli varer.

For nykommeren skal først og fremst teste en ny måte å lande tunge nyttelaster på vår røde naboplanet.

Etter at Schiaparelli går inn i atmosfæren bremser den seg først opp ved hjelp av et varmeskjold. Når farten blir mindre og atmosfæren tykkere, skyter Schiaparelli ut en fallskjerm for å senke farten ytterligere.

Til slutt vil rakettmotorer sørge for at Schiaparelli svever bare noen meter over bakken. Så vil romfartøyet lande ved hjelp av en underside som gir etter for å dempe fallet.

Hele landingen vil ta knappe 6 minutter. Men som vanlig ved en landing på Mars må alt skje automatisk fordi kommunikasjonen mellom jorda og vår røde naboplanet tar mer enn 15 minutter.

En forløper for bemannet Mars-ferd

Teknologien bak Schiaparelli skal landsette neste steg av ExoMars-prosjektet, en rover som blant annet er utstyrt med norsk bakkeradar for å kunne se etter spor av vann og liv under overflaten.

Denne roveren ankommer Mars høsten 2018, men skal lande på en slette 20 grader nord for ekvator i en annen region enn Meridani Planum.

Høsten 2018 ankommer roveren i ExoMars-prosjektet. Den skal lande på samme måte som Schiaparelli, men lenger nord på Mars for å se etter vann og liv. (Foto: ESA/ATG medialab)
Høsten 2018 ankommer roveren i ExoMars-prosjektet. Den skal lande på samme måte som Schiaparelli, men lenger nord på Mars for å se etter vann og liv. (Foto: ESA/ATG medialab)

På sikt kan teknologien som Schiaparelli skal teste i fremtiden brukes til å lande romfartøy som skal sende prøver tilbake til jorda. Eller videreutvikles til å sette de aller første romfarerne på Mars.

Skal også forske på veien ned

Siden Schiaparelli først og fremst skal teste landingsteknologi er den utstyrt med utallige sensorer og instrumenter som skal måle alle sider ved landingen. Det vil gi forskerne ved ESA mest mulig data om hvordan den nye teknologien klarer seg.

Men Schiaparelli har også noen instrumenter til forskning. De skal blant annet måle trykk, temperatur, luftfuktighet og vindhastighet på ferden gjennom atmosfæren, samt nede ved overflaten etter at Schiaparelli står trygt på bakken.

Russisk-europeiske Schiaparelli tester ny teknologi for landing av tunge nyttelaster på Mars den 19. oktober 2016. (Foto: ESA/ATG medialab)
Russisk-europeiske Schiaparelli tester ny teknologi for landing av tunge nyttelaster på Mars den 19. oktober 2016. (Foto: ESA/ATG medialab)

Schiaparelli skal også måle ledningsevnen til og konsentrasjonen av støv i atmosfæren under hele landingen.

Det kan gi ny kunnskap blant annet om de elektriske kreftene som løfter støv høyt opp i Mars-atmosfæren og som er med på å utløse de månedslange sandstormene som i perioder dekker hele planeten.

Reiser sammen med banesonde

Schiaparelli ble skutt opp fra rombasen i Bajkonur i Kasakhstan den 14. mars 2016 på "ryggen" til banesonden ExoMars Trace Gas Orbiter (TGO).

Men den 16. oktober settes Schiaparelli fri for å gå inn i riktig bane for landing. I mellomtiden vil TGO gå inn i bane rundt Mars for å undersøke gassene i atmosfæren.

Russisk-europeiske Schiaparelli ble skutt opp sammen med banesonden ExoMars Trace Gas Orbiter. Den 16. oktober er de fremme ved Mars og skiller lag for Schiaparellis landing tre dager senere. (Foto: ESA/ATG medialab)
Russisk-europeiske Schiaparelli ble skutt opp sammen med banesonden ExoMars Trace Gas Orbiter. Den 16. oktober er de fremme ved Mars og skiller lag for Schiaparellis landing tre dager senere. (Foto: ESA/ATG medialab)

Blant annet skal TGO finne ut om metanet på vår røde naboplanet skyldes biologisk eller geologisk aktivitet, samt undersøke overflaten for geologiske spor av vann.

ExoMars er et samarbeidsprosjekt mellom den russiske romorganisasjonen og ESA.

Powered by Labrador CMS