Herschel ser objekter utenfor Neptun - Og de små øystatenes år

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ulike himmellegemer utenfor Neptuns bane, observert av ESAs romteleskop Herschel og sortert etter størrelse. Grafikk: (Foto: ESA/Herschel/PACS/SPIRE)

Hva er dette? Egg av ulik størrelse og farge?

Nei, det er en sammenlikning av himmellegemer som befinner seg utenfor Neptuns bane. De kalles for trans-neptunske objekter, eller TNO, og omfatter blant annet Pluto, Eris, Haumea og Makemake.

De fleste TNO er svært kalde, med en overflatetemperatur på rundt minus 230 grader Celsius, fordi de befinner seg fra 4,5 til 7,5 milliarder kilometer borte fra sola.

Men siden ESAs romteleskop Herschel observerte i spekteret fra fjern-infrarødt til bølgelengder under en millimeter, klarte teleskopet å se 132 TNO i løpet av sine fire år i rommet.

Fra solsystemets barndom

Bildet viser et utvalg av TNO observert av Herschel. De varierer fra litt under 50 kilometer til nesten 2400 kilometer i diameter. Noen av dem har til og med egne måner.

Observasjonene omfattet både størrelse og albedo, mengden lys reflektert fra himmellegemenes overflate. En høy albedo indikerer mye is på overflaten. En lav albedo betyr at overflaten er mørk, kanskje farget av organisk materiale.

Slik kan det se ut på overflaten av Pluto. Illustrasjon: ESO, L. Calçada, Creative Commons, se lisens

TNO varierer også i form. Det avlange hvite himmellegemet i enden av den første rekken er Haumea. Det andre legemet som også er avlangt, men lysebrunt og i andre rekke, heter Varuna.

Forskerne er interessert i disse himmellegemene fordi de er rester etter den gang planetene og solsystemet ble til. Observasjoner av TNO brukes derfor til å teste ulike modeller for dannelse og utvikling av solsystemer.

ESAs romteleskop Herschel. Illustrasjon: ESA/D. Ducros

Romteleskopet Herschel ble skutt opp i 2009 og undersøkte den kalde delen av universet.

I tillegg til TNO omfattet det interstellare skyer av gass og støv, blant annet der nye stjerner dannes i Melkeveien, hvordan galakser blir til og utvikler seg, og hvordan de påvirker hverandre.

FNs Internasjonale år for små øystater

Så over til noe helt annet og kanskje mer jordnært.

Dette bildet av atollen Haa Alif i Maldivene ble tatt av satellitten Kompsat-2 den 9. januar 2011. Maldivene er blant de landene i verden som er mest sårbare for klimaendringene.

Haa Alif-atollen på Maldivene sett av satellitten Kompsat-2 i januar 2011. Foto: (Foto: KARI/ESA)

2014 er utpekt som FNs Internasjonale år for små øystater (International Year of Small Island Developing States). Året skal fokuserer på verdens små øystater og den store effekten som klimaendringene har på dem.

Økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen fører til at polarisen smelter, både på Grønland, i resten av Arktis og i Antarktis.  Dette gjør at verdens havnivå stiger med rundt 3 millimeter hvert år.

Det betyr ikke bare høyere havnivå og tidevann, men også økt kysterosjon og større sårbarhet for ekstremvær, spesielt for de små øystatene som ligger nær ekvator.

Maldivene er at de landene i verden som kjenner effekten av stigning i havnivå på grunn av klimaendringer mest. Foto: Patrick Verdier

De er blant landene som kjenner effekten av klimaendringene mest. Men deres utfordringer i dag kan bli morgendagens utfordringer for alle verdens kystregioner, som også er der noen av verdens største byer ligger.

Satellitter som holder øye med jordas miljø og klima, jordobservasjonssatellittene, kartlegger havnivået og endringene det fører til langs kysten over hele verden. 

Sentinel er en serie nye europeiske satellitter som skal holde øye med jordas miljø og klima, blant annet havnivå og havtemperatur.

Powered by Labrador CMS