Nedsynking er et stort problem flere steder i verden, blant annet på grunn av oppumping av grunnvann og tyngden av store konstruksjoner i byer. I Arktis kan tining av permafrost også føre til nedsynking.

Det samme gjelder hydraulisk oppsprekking for å utvinne skifergass, annen utvinning av olje og gass, eller gruvevirksomhet.

For flere byer og tettsteder over hele verden betyr nedsynking økt fare for flom. Det gjelder ikke minst i Nederland, som har nesten hele sitt areal under havsnivå.

Nå har forskere i Norge, Danmark og Nederland målt nedsynking, landheving og forskyvninger i jordoverflaten ved hjelp av den europeiske radarsatellitten Sentinel-1A, som blant annet holder høye med skipstrafikk og havis for norske etater.

Nøyaktig ned til få millimeter

Forskerne undersøkte satellittbilder av Nederland og Danmark tatt mellom november 2014 og april 2016, med mer enn 2,5 millioner målepunkter. De fleste av disse ligger ved bygninger, diker og andre konstruksjoner.

Målingene viser seg å være nøyaktige ned til noen få millimeter. I løpet av bare et par år kan denne nøyaktigheten øke til 1 millimeter.

Når Sentinel-1B, tvillingsatellitten til Sentinel-1A, kommer i gang høsten 2016 vil radarsatellittene kunne dekke omtrent hele jorda en gang i uken og gi til sammen mer enn 10 terabyte data daglig.

Nye dataprodukter fra satellittene

Satellittmålingene viste at områder ved innsjøen Ijsselmeer og Groningen nordøst i Nederland synker jordoverflaten med så mye som 20 millimeter per år. Siden både gass og salt utvinnes her er det svært viktig å holde øye med nedsynkingen.

- Disse tidlige resultatene viser klart potensialet for nasjonale satellittdataprodukter og vi har derfor begynt å utvikle systemer som kan levere slike standardiserte dataprodukter til sluttbrukerne, sier Yngvar Larsen ved Norut i Tromsø til ESA.

Sentinel-satellittene er en del av Copernicus, det store europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet. Norge er med i Copernicus og mange norske etater bruker dataene herfra.

Norge bygger også et datasenter for lettere tilgang til Copernicus-dataene for norske brukere.

Nedsynking og kloakk

For de danske forskerne i samarbeidet var spesielt effekten på rørledninger viktig. Bevegelse av jordoverflaten kan påvirke kloakksystemet ved å gi lekkasjer i ledninger og endre vannføringen.

Hvert år bruker Danmark flere hundre millioner kroner for å reparere eller legge om rørledninger under bakken.  

- Får vi pålitelig informasjon om nedsynking og landheving inn i investeringsplanene for kloakksystemer, kan vi fokusere reparasjonene der de trengs mest, sørge for et nettverk som fungerer, og kutte kostnader, sier Lars Holmegaard, sjef for Lemvig Water and Waste Water Company i Danmark til ESA.

Sprekker i olje- og gassledninger

Også rørledninger som frakter olje og gass påvirkes av bevegelse av jordoverflaten. Verdens nettverk av olje- og gassledninger er mer enn to millioner kilometer langt, men ligger i snitt bare 1,5 meter dypt.

Ulykker med slike ledninger er en fare for mennesker, bygninger og miljø. I Europa skyldes mer enn halvparten av lekkasjene i gassrørledninger bygningsarbeid, utgravinger, eller pløying.

Olje- og gassledninger på land blir overvåket ved hjelp av helikopter minst hver tredje uke. Likevel oppdages kun 17 prosent av lekkasjene slik.

Nå har det nederlandske firmaet Orbital Eye utviklet en metode å bruke bilder fra radarsatellitter sammen med spesiell applikasjon som kartlegger bevegelse av jordoverflaten.

Oppdages mulige lekkasjer i områder med bevegelse, blir teknikere sendt ut for å undersøke saken. Siden appen kan brukes via satellitt, fungerer den også i fjerne områder.

- Vi har brukt radarbilder fra Sentinel-1A helt siden satellitten ble skutt opp og resultatene har vært svært positive, sier Jan Ridder, sjef for Orbital Eye.

Klikk på lenkene i teksten for å lese mer om Sentinel-satellittene og Copernicus og hva Norge bruker disse til.