I samtlige av den europeiske romorganisasjonen ESAs 22 medlemsland gikk folkemøter av stabelen lørdag 10. september. Da spurte ESA om publikums mening i hva den europeiske romorganisasjonen skal fokusere på i årene som kommer.

Møtene ble holdt i de enkelte lands romorganisasjoner, på universiteter eller andre forskningsinstitusjoner, i innovasjonsparker og møtefora, fra Finland i nord til Hellas i sør, og Storbritannia i vest til Romania i øst.

Det var plass til opp til hundre deltakere i hvert land. Deltakerne diskuterte først spørsmålene sammen i grupper, før de svarte på hvert sitt spørreskjema.

Hvem skal styre i rommet og er bemannet romfart viktig?

Spørsmålene, som var utarbeidet av ESA i samarbeid med et firma som lager spørreundersøkelser, var delt inn i seks deler.

Hver del ble introdusert av en kort video med uttalelser fra ESAs astronauter og andre ansatte, samt folk fra hele Europa.

I den første delen av undersøkelsen svarte deltakerne på spørsmål om seg selv og hvor godt de kjente til ESA, andre romorganisasjoner, samt enkelte rombedrifter.

Del to handlet om Europas rolle i utforskingen av rommet og forholdet som ESA bør ha til de andre romorganisasjonene i verden.

Tredje del gikk nærmere inn på den internasjonale styringen av rommet og spørsmål knyttet til dette, som romsøppel og annen forurensing i eller fra rommet.

I del fire fikk hver deltakergruppe velge en av fire scenarier om fremtidens utforsking av rommet:

Forestille seg hvilke endringer som romfarten vil gi de neste 30 år, bruke en satellitt i bane rundt jorda eller en robot på månen til forskning en hel dag, eller utforme en romferd som skulle lanseres om 10 år.

Den femte spørsmålsrunden handlet om den bemannete romfarten, romturisme, og den privateide romfarten. Sjette og siste del handlet om folkemøtet og om diskusjonene hadde fått deltakerne til å lære noe eller skifte mening.

Her er resultatet fra møtene

Det norske folkemøtet ble holdt hos Norsk Romsenter på Skøyen i Oslo. Hit kom litt over 60 deltakere i alderen 20 til 65 år. De hadde en generell interesse for rommet, var studenter innen astronomi, fysikk eller andre realfag, eller ansatte i norsk romindustri.

Resultatene av folkemøtene er nå klare og viser at de norske deltakerne i hovedsak er enige med de andre deltakerne i Europa når det gjelder romfart generelt.

De norske deltakerne skiller seg mest ut i synet på den internasjonale styringen av rommet. Her er de norske deltakerne mer positive til at romfarten skal styres av internasjonale organer og mer negative til at andre aktører, som private bedrifter, skal kunne ta for seg av ressursene i rommet.

Norske rominteresserte synes også at romfarten skal inspirere til læring og utdanning i høyere grad enn å sende mennesker ut i rommet, og at romfarten først og fremst skal brukes til å skape en god tilværelse på jorda.

Men de norske deltakerne mener også at det er viktig å ha en europeisk romindustri som er konkurransedyktig og har en ledende posisjon i verden.

Resultatene fra folkemøtene ligger ute her (kommer på norsk).

Romfarere trener på å finne liv

For tiden trener de europeiske astronautene på å utforske andre himmellegemer ved hjelp av geologi og identifisere geologiske trekk som kan avsløre forekomsten av vann og liv.

Det vil bli en av de aller viktigste oppgavene for romfarere på for eksempel Mars. Du kan lese mer om geologitreningen til de europeiske astronautene her.