Dypt nede i den tykke isen som dekker Antarktis finnes det hele 400 innsjøer med eldgammelt ferskvann.

Men fra 2007 til 2008 mistet en av disse innsjøene like mye vann som det er i Loch Ness i Skottland (cirka 6 kubikkilometer).

Det tilsvarer en tiendedel av alt smeltevannet som oppstår under isen i Antarktis hvert år og er den største flommen fra en slik innsjø som noen gang har blitt registrert.

Tømt og fylt flere ganger

Ekstremflommen under isen skapte et stort krater der innsjøen tidligere befant seg, og synes tydelig på målinger fra ESAs satellitt CryoSat.

Etter flommen fyltes den tomme innsjøen opp av nytt vann som strømmet inn fra isen rundt, men kun med en sjettedel av hastigheten som vannet forsvant med.

Forskerne mener at det nok ikke er første gang dette skjer. Sannsynligvis har innsjøen blitt tømt og fylt opp igjen flere ganger i løpet av sin historie.

Fører til mer tap av is?

Når slik innsjøer dypt nede i den antarktiske isen tømmes kan det påvirke isen over og føre til at mer av den forsvinner ut i havet.

Forskerne er derfor svært interessert i å lære mer om hvordan disse innsjøene endrer seg over tid.

Kanskje inneholder de stabile antarktiske innsjøene også eldgammelt liv som har vært isolert i millioner av år. Det kan forstyrres om innsjøen tømmes for vann.

Satellitter er perfekte for polarforskning

Men siden disse innsjøene ligger dypt under overflaten på et av de meste ugjestmilde stedene på hele jorda, er det ikke lett å undersøke dem.

Kanskje er satellitter som CryoSat den aller enkleste måten å forske på innsjøene under Antarktis.

Satellitter kan måle store områder på kort tid, i fjerne og utilgjengelige områder, og radarsatellitter som CryoSat kan gjøre dette helt uavhengig av vær, lysforhold og årstid.

Bunnen av den antarktiske iskappen

CryoSat ser både utstrekningen og dybden til innsjøene under isen i Antarktis.

Dermed kan forskerne kartlegge disse innsjøene i tre dimensjoner, måle volumet av vann, og følge innsjøene over tid.

Slik får forskerne også mer kunnskap om hvordan bunnen av den antarktiske iskappen oppfører seg og endrer seg gjennom året.

- Takket vært CryoSat kan vi nå se fine detaljer som ikke var tydelige i eldre satellittmålinger, sier Malcolm McMillan, forsker ved University of Leeds i England.

Han er førsteforfatter av en ny vitenskapelig artikkel om måling av innsjøer i Antarktis ved hjelp av CryoSat.

En serie av miljø- og klimasatellitter

CryoSat har som jobb å måle tykkelsen og utbredelsen til ismassene i Arktis og Antarktis. Satellitten er en del av ESAs Earth Explorers, en serie med satellitter som forsker på jordas klima og miljø.

I tillegg til CryoSat har seks andre Earth Explorer-satellitter blitt skutt opp eller er på vei:

GOCE måler jordas tyngdefelt for å gi nøyaktige høydemålinger. Det er viktig for blant annet å vite hva som skjer med havnivået på jorda.

SMOS kartlegger fuktigheten i jordsmonnet på land og saltholdigheten i havet for å finne mer ut om jordas klima og de store havstrømmene.

ADM-Aeolus skal undersøke jordas vindsystemer og dynamikken i atmosfæren.

EarthCARE skal måle mengden og effekten av aerosoler i atmosfæren. De mistenkes å påvirke drivhuseffekten i stor grad.

SWARM skal forske på jordas magnetfelt som beskytter oss mot stråling fra rommet.

Biomass er den nyeste av Earth Explorer-prosjektene og skal måle jordas skogsområder og mengden karbon som er bundet i denne biomassen.

Du kan lese mer omESAs Earth Explorer-satellitter her.