Issmeltingen doblet i Antarktis

De nyeste målingene fra ESAs satellitt CryoSat viser at Antarktis mistet 159 milliarder tonn is hvert år (markert i rødt og svart) fra 2010 til 2013. Smeltingen skjer spesielt raskt i Vest-Antarktis. Grafikk: (Foto: CPOM/Leeds/ESA)

ESAs satellitt CryoSat har målt verdens ismasser fra 2010 til 2013. Nå viser målingene at Antarktis mister hele 159 milliarder tonn is hvert år. Det er dobbelt så mye som forrige gang ismengdene i Antarktis ble målt.

De nye målingene viser tydelig at det er isbreene ved Amundsenhavet i Vest-Antarktis, som kanskje er den delen av kontinentet som påvirkes sterkest av klimaendringene, som smelter raskest. 

Mellom 2010 og 2013 mistet Vest-Antarktis 134 milliarder tonn is årlig, mens Øst-Antarktis og den Antarktiske halvøy mistet henholdsvis 3 og 23 milliarder tonn is hvert år.

Isen har også forsvunnet raskere i Vest-Antarktis nå enn ved tidligere målinger. I 2013 var tapet av is i Vest-Antarktis mer enn 30 prosent høyere enn det som ble målt hvert år fra 2005 til 2010, før CryoSat ble skutt opp.

Isbreene i Vest-Antarktis forbi vendepunktet

Issmeltingen skjer aller raskest langs kysten av Amundsenhavet, blant annet fordi det her er flere raske og varme havstrømmer.

På steder der isen møter havet og begynner å flyte ut i sjøen, blir isen hele 4 til 8 meter tynnere per år. Dette gjelder spesielt breene Pine Island, Thwaites og Smith.

Mesteparten av issmeltingen som CryoSat har målt i Antarktis skjer ved de store isbreene i Vest-Antarktis, som Pine Island, Thwaites og Smith. De regnes nå for å ha gått forbi vendepunktet for smelting. Grafikk: (Foto: CPOM/Leeds/ESA)

Dette området har lenge blitt identifisert som spesielt sårbart for de globale klimaendringene. Nå viser de nyeste målingene at isbreene her har gått forbi punktet der de bare vil fortsette å smelte. Forskerne anser derfor disse isbreene for å være i de tidlige stadiene av kollaps.

Isen i Antarktis påvirker havnivået over hele verden. Den nåværende smeltingen vil føre til en heving av det globale havnivået med 0,45 millimeter hvert år.

En svært bekymringsfull utvikling

CryoSat ble skutt opp i 2010. Med sitt radaraltimeter måler satellitten høyden på isen ved polene i fin detalj, og kan dekke store områder raskt, uansett vær- og lysforhold.

Dette gir forskerne mulighet til å måle endringene i ismassene mer nøyaktig enn noen gang tidligere.

Fra sin polare bane “ser” CryoSat hele 96 prosent av det Antarktiske kontinent, til rundt 215 kilometer fra sørpolen. I tillegg har satellitten stor dekning ved kysten, som er der hvor isen forsvinner aller raskest.

CryoSat måler tykkelsen og utbredelsen av isen i polområdene. Den er en av ESAs miljøsatellitter i serien Earth Explorers. Grafikk: (Foto: ESA)

Takket være de moderne instrumentene ombord og den polare banen kan CryoSat måle kystområder og regioner på høye breddegrader som det tidligere ikke var mulig å måle ved hjelp av radar. Dette er områder som er sentrale for å kunne anslå issmeltingen som hele.

- Men selv om vi nå er så heldige at vi har CryoSat som kan måle polområdene jevnlig, er smeltingen av isen i Vest-Antarktis en svært bekymringsfull utvikling, sier Andrew Shepherd, professor ved University of Leeds, og leder for den nye undersøkelsen. 

Isbreen Pine Island Glacier i Amundsenhavet er i ferd med å revne. Den er en av breene i dette området som smelter raskest i Antarktis. (Foto: Michael Studinger/NASA/Operation IceBridge)

Han legger også til at dette er klare bevis på at dramatiske endringer holder på å skje til og med i det fjerne og iskalde Antarktis. Nå må disse bevisene brukes til å teste og forbedre klimamodellenes evne til å beregne hvordan ting vil utvikle seg i fremtiden.

De nye dataene fra CryoSat ble nylig publisert i forskingstidsskriftet Geophysical Research Letters.

Forskere ved blant annet Nansensenteret og Norsk Polarinstitutt er involvert i forskningen rundt CryoSat.

Powered by Labrador CMS