Først:

ESA viser frem de mange mulighetene for studenter og nyutdannete hos romorganisasjonen på NTNU onsdag 15. november 2017. Mer informasjon finner du her.

Så til saken:

De store romorganisasjonene ønsker seg tilbake til månen og til Mars. Men til det trengs både nytt romfartøy og ny bærerakett.

Det nye romfartøyet heter Orion Multi-Purpose Crew Vehicle, eller bare Orion, og holder på å bygges.

Det samme gjør den nye bæreraketten, Space Launch Systems (SLS), som er større og kraftigere enn noen annen bærerakett tidligere.

Orion består av to hoveddeler, en styringsmodul der romfarerne skal være og styre fartøyet, og en servicemodul der rakettmotorene og systemene for luft, vann, strøm og andre forsyninger sitter.

Byggingen av de to modulene er i full sving. Styringsmodulen lages i USA av flyprodusenten Lockheed Martin på kontrakt med NASA.

Servicemodulen lages i Europa av flygiganten Airbus på kontrakt med ESA. Det er også litt norsk teknologi ombord. CMR Prototech i Bergen leverer et luftfilter til servicemodulen.

Må være ferdig sommeren 2018

NASAs nyeste gjennomgang av byggingen av Orion viser at romfartøyet som hele kan skytes opp for første gang mellom desember 2019 og juni 2020. (Selve styringsmodulen ble skutt opp for første gang i 2014.)

Men skal det skje må den europeiske servicemodulen være ferdig og sendes til USA allerede sommeren 2018.

Derfor jobber flere lag av teknikere ved Airbus i Bremen i Tyskland 24 timer i døgnet for å få servicemodulen ferdig i tide.

Mer enn 11 kilometer ledninger

Å bygge et nytt romfartøy er en kjempejobb.

Teknikerne i Bremen har lagt mer enn 11 kilometer ledninger og kabler for den enorme mengden informasjon som skal sendes mellom servicemodulens solcellepaneler, drivstoffsystemer, rakettmotorer og lagre for luft og vann til hoveddatamaskinen på Orion.

Teknikerne har også satt på plass 24 mindre rakettmotorer som skal finstyre det nye romfartøyet. De kommer i tillegg til 8 større rakettmotorer som skal støtte hovedmotoren.

Bare å få på plass rakettmotorene alene krever mer enn 1100 sveisepunkter. Av disse er det kun 173 igjen å fullføre.

Første tur rundt månen

Når servicemodulen er ferdig flys den til NASAs Kennedy Space Center i Florida.

Her vil servicemodulen settes sammen med styringsmodulen, før hele romfartøyet sendes til NASAs testsenter Plum Brook Station i Ohio.

Da skal alle deler av Orion bli grundig testet for å gjøre romfartøyet klar til den første oppskytingen.

Denne ferden, kalt Exploration Mission-1, vil skje uten astronauter ombord. Da drar romfartøyet inn i bane rundt månen for virkelig å sette all den nye teknologien på prøve.

Romfarere blir først med på Orions andre tur til månen.

I forkant av menneskehetens trang til å utforske

Orions europeiske servicemodul er basert på ESAs romfartøy Automated Transfer Vehicle (ATV).

Denne serien med romfartøy ble bygget i Europa av ESA og fraktet forsyninger til den internasjonale romstasjonen fra 2008 til 2014.

ATV fant frem til romstasjonen på egenhånd ved hjelp av lasere og avanserte dokkesystemer.

Etter at forsyningene var tatt ut av ATV av astronautene, ble romfartøyet brukt som lagringsplass i noen måneder, frem til den ble fylt med søppel og sendt ned i atmosfæren for å brenne opp.

Siden Orion er både mer avansert og mindre i størrelse enn ATV, har teknologien fra ATV blitt oppgradert og krympet.

- Både Orion og servicemodulen er et inspirerende stykke internasjonalt samarbeid som ligger helt i forkant av dagens teknologi og menneskehetens trang til å utforske. Alle gruppene som jobber med Orion er med rette stolt av å være en del av et så komplekst og viktig prosjekt, sier David Parker, ESAs Direktør for bemannet romfart og robotisk utforskning av rommet.

Byggingen av servicemodul nummer to er allerede i gang i Bremen.