Godt nytt romår!

Vi starter det nye romåret med et klassisk foto, tatt av Hubble-teleskopet i 1994. Bildet viser Kattøyetåken, eller NGC 6543 som den kosmiske tåken også heter.

Kattøyetåken ligger rundt 3000 lysår fra jorda, i stjernetegnet Dragen. Den består av flere ulike lag gass i bobleliknende strukturer, og er er en av de aller mest komplekse  kosmiske tåkene som har blitt funnet.

Denne tåken ble dannet ved at en stjerne på størrelse med sola ble gammel, ustabil og eksploderte.

Stjernen kastet av seg materiale i ulike lag med rundt 1500 års mellomrom, og det er disse lagene som danner de bobleliknende “skallene” rundt stjernen i midten. Hvert lag med gass inneholder mer masse enn alle planetene og månene i solsystemet vårt til sammen.

Viser solas fremtid

Stjerner på størrelse med sola er for små til å eksplodere som supernovaer når de dør. I stedet eser de opp som røde kjemper og kaster av seg materialet som en gang utgjorde mesteparten av deres masse, til bare kjernen er igjen.

Da har stjernen blitt en hvit dverg, med en kosmisk tåke rundt seg, som stjernen inne i Kattøyetåken.

Kattøyetåken ble oppdaget 15. februar 1786 av den tysk-britiske astronomen Frederick William Herschel (1738-1822). Han oppdaget også planeten Uranus og dens to største måner, Titania og Oberon, samt to av Saturns mange måner.

Herschel komponerte også 24 symfonier og flere andre musikkstykker.

Romteleskopet Hubble er et samarbeid mellom NASA og ESA og har siden oppskytingen i 1990 revolusjonert vår viten om rommet og dets strukturer. Bildet av Kattøyetåken er bare ett av Hubbles mange bilder som har blitt klassiske.

Du finner flere bilder fra Hubble og andre romteleskoper her.

Lander på komet

Hubble-teleskopet er i full aktivitet i 2014. Det er også utallige andre observatorier i rommet, og det skal bli enda mer aktivitet utover året.

Årets største rombegivenheter vil ESAs kometsonde Rosetta stå for. 20. januar 2014 vekkes Rosetta opp av dvale langt ute i solsystemet, for å nærme seg kometen 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko og forberede seg på å gi inn i bane rundt kometen i mai.

Rosetta skal følge 67P/Tsjurjumov-Gerasimenko på dens ferd innover mot sola og undersøke både kometen og dens nærmiljø. Det vil gi ny kunnskap om kometer generelt og om solsystemets tilblivelse og utvikling, for kometer er tidskapsler fra den gang solsystemet ble til.

Så, i november 2014 vil Rosetta frigjøre den lille sonden Philae, som skal lande på overflaten av 67P/Tsjurjumov-Gersimenko for enda nærmere undersøkelser. Det blir aller første gang mennesker lander en sonde på en komet!

ESA fyller 50 år

I 2014 er det 50 år siden ESA ble dannet og det vil bli feiret med flere arrangementer utover året, over hele Europa, blant annet i Paris, Berlin og Geneve.

Det blir også solid fremgang i de store europeiske romsatsingene i 2014. I april skytes radarsatellitten Sentinel-1A opp.

Det er den første satellitten i det europeiske programmet for miljøovervåking og samfunnssikkerhet, Copernicus (tidligere GMES), og skal holde øye med blant annet havis, oljesøl og skipstrafikk. Mot slutten av året skytes også Sentinel-2A og Sentinel-3A opp.

Det blir også flere satellitter i det nye europeiske navigasjonssystemet Galileo. Fire nye satellitter skal opp i løpet av året, og de første navigasjonstjenestene vil begynne å komme på plass.

Den femte av det europeiske transportfartøyet ATV, ATV 5 Georges Lemaître, skytes opp for å forsyne den internasjonale romstasjonen i juni. Dit skal også to av ESAs astronauter, tyske Alexander Gerst og italienske Samantha Christoforetti, i løpet av året.

2014 blir et meget begivenhetsrikt år i rommet, så følg med her!