Romteleskopet Gaia skal undersøke 1 milliard av stjernene i Melkeveien for å finne ut hvordan galakser blir til og utvikler seg. Ombord er også norsk teknologi.

Gaia skal jobbe i rommet i hele 5 år. I løpet av den tiden skal ESAs nye romteleskop undersøke rundt en milliard stjerner og finne deres lysstyrke, posisjon, retning og fart.

Dette vil også gi informasjon om stjernenes kjemiske sammensetning og fysiske egenskaper, samt kunne oppdage eventuelle planeter som går i bane rundt disse stjernene.

Kan finne nærgående asteroider

1 milliard stjerner høres kanskje mye ut, men det utgjør bare 1 prosent av det totale antallet stjerner som forskerne mener galaksen vår inneholder. (En vanlig galakse som Melkeveien inneholder altså et ufattelig stort antall stjerner.)

Likevel vil undersøkelsene som Gaia skal gjøre gi ny kunnskap om hvordan galakser blir til og utvikler seg over tid, hvordan de smelter sammen med og tar til seg stjernene til andre galakser, og hvordan de danner stjerner og andre større strukturer.

Målingene fra Gaia vil også gjøre det mulig å beregne mengden mørk materie som befinner seg i galaksen. Mesteparten av universet består av dette stoffet, men dets egenskaper er fortsatt ukjent for forskerne.

Gaia kan også komme til å finne nærgående asteroider og kometer som har baner mellom jorda og sola og som er vanskelige å oppdage fra jorda. Derfor vil ESAs program for farer fra rommet, Space Situational Awareness (SSA), ha tilgang til dataene fra Gaia.

Er fremme på oppskytingsstedet

Nå har romteleskopet kommet frem til den europeiske romhavnen i Kourou i Fransk Guyana i Mellom-Amerika etter å ha blitt bygget i Toulouse i Sør-Frankrike.

Herfra skal Gaia skytes opp ved hjelp av en russisk Sojus-bærerakett senere i høst. Vel oppe i rommet går ferden til Lagrangepunkt 2, 1,5 millioner kilometer borte i motsatt retning av sola.

Ved Lagrangepunkt 2 er tyngdekreftene mellom jorda og sola i likevekt og Gaia kan gå i bane rundt sola uten at romteleskopet vil begynne å drive mot noe himmellegeme.

Krever en hær av astronomer

Gaias instrumenter er så sterke og nøyaktige at om de satt på månen kunne de måle lengden på tommelen til en person som stod på jorda.

For å kunne klare det må instrumentene ombord være nøyaktige ned til en milliarddel av en grad. For å sikre og kontrollere at instrumentene faktisk er så nøyaktige, bruker Gaia norsk teknologi som er designet, bygget og testet av Kongsberg Defence & Aerospace på Kjeller.

Også den norske bedriften Prototech har levert teknologi som ble brukt under utformingen av romteleskopet. Andre bedrifter og forskningsinstitusjoner over hele Europa, inkludert Sverige, Danmark og Finland, har vært med på å bygge instrumentene til Gaia.

Gaia vil danne utrolige mengder med data, for hver av de 1 milliard stjernene som romteleskopet skal kartlegge vil bli observert minst 70 ganger.

Derfor vil informasjonen fra romteleskopet bli tatt i mot og analysert av en liten hær av astronomer, mer enn 450 over hele verden. Dataene vil også bli gjort tilgjengelig for alle forskere.

Du kan lese mer om Gaia og hva romteleskopet skal gjøre her.